Musikkfaget i norsk grunnskole: Læreres kompetanse og valg av undervisningsinnhold i musikk

Sætre, Jon Helge; Neby, Thor Bjørn; Ophus, Tone

doi:10.5617/adno.2876

Cited by 19 publications

(18 citation statements)

References 13 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Det siste og ofte mest problematiske området er imidlertid komponering. Ifølge Saetre et al (2016) er komponering og improvisering noe som ofte ikke blir prioritert i skolens musikkundervisning. De antyder at dette handler om laerernes (manglende) kompetanse.…”

Section: Mål For Undervisningenunclassified

Assisting. Reconstructing a Cooperation Pattern on a Video Basis among Co-teachers in the Programme Jedem Kind ein Instrument

Kranefeld¹,

Heberle²,

Duve³

2021

Utdanning I Kunstfag: Samarbeid, Kvalitet Og Spenninger

View full text Add to dashboard Cite

The programme “Jedem Kind ein Instrument”1 (JeKi) in Germany demands the cooperation between primary school and music school teachers, working in teams of two for one lesson each week during the first year of school to offer basic musical training and to present various musical instruments. The ideal that the teachers’ skills complement each other is guiding the programme but preliminary results from a study on JeKi showed that there is hardly any coordination prior to co-taught classes, mostly due to a lack of time. This leads to the relevant research question concerning how teachers collaborate for co-classes when the very requirements for successful collaboration, i.e., coordination and communication, are mostly missing, but co-teaching still takes place, albeit sporadically. In order to address this desideratum, this video study tries to reconstruct an interactional framing of assistance as the predominantly found model of cooperation between music teachers from different professional backgrounds.2

show abstract

Section: Mål For Undervisningenunclassified

Assisting. Reconstructing a Cooperation Pattern on a Video Basis among Co-teachers in the Programme Jedem Kind ein Instrument

Kranefeld¹,

Heberle²,

Duve³

2021

Utdanning I Kunstfag: Samarbeid, Kvalitet Og Spenninger

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Tematikken varierer fra legitimering av grunnskolefaget musikk (Jørgensen, 2001;Varkøy, 2001Varkøy, , 2015, musikklaereres laereplanforståelse (Johansen, 2003), vurderingsarbeidet i musikkfaget (Vinge, 2014), ulike fagsyn i musikk Kalsnes, 2015;Nielsen, 1998), musikkundervisningens didaktikk Johansen, 2003Johansen, , 2006, drøfting av musikklaererutdanning (Saetre, 2014) og undersøkelse av sammenhengen mellom musikklaereres kompetanse og valg av innhold i undervisningen (Saetre, Ophus, og Neby, 2016). Kunst og kultur-opplevelser og -formidling i grunnskolen er evaluert og analysert gjennom rapport om Den kulturelle skolesekken og Rikskonsertenes skolekonserter (Borgen og Brandt, 2006;.…”

Section: Musikkfaget I Grunnskolenunclassified

“…Laerere kan videre vaere utdannet enten faglaerere eller allmennlaerere . En faglaerer kan defineres som en laerer som underviser i få fag med stor grad av fordypning i faget, mens en allmennlaerer kan forstås som en laerer som underviser i mange fag og har mindre grad av fordypning (Saetre, Neby og Ophus, 2016). Musikkundervisningen i grunnskolen er obligatorisk for alle barn og unge, og elevgruppen i en skoleklasse kan vaere svaert sammensatt ved at elevene er organisert i aldersbestemte klasser.…”

Section: Kulturskolen Og Grunnskolen Som To Aktivitetssystemerunclassified

“…Komponeringsaktiviteter kan stå i fare for å ikke inngå i et slikt samarbeid, og vil dermed vaere opp til grunnskolene å gjennomføre på egen hånd. Praktiske og utøvende aktiviteter innen musisering er for øvrig også slike aktiviteter som grunnskolelaerere selv ofte driver med, mens komponering og improvisering i mindre grad er i fokus (Saetre, Neby og Ophus, 2016). Hvis man i samarbeidsprosjekter er mest opptatt av musiseringsaktiviteter, vil man kunne gå glipp av muligheter til å skape et utvidet musikkfag gjennom samarbeid.…”

Section: Oppsummering: Ekspansiv Laering Eller Bistandsarbeid?unclassified

See 1 more Smart Citation

Forskning og utvikling i kulturskolefeltet: IRIS - den doble regnbuen

Dehlin¹,

Hagerup²

2017

View full text Add to dashboard Cite

og Rut Jorunn Rønning (red.) Forskning og utvikling i kulturskolefeltet IRIS -den doble regnbuen© Elin Angelo, Anders Rønningen og Rut Jorunn Rønning.Bidragsyterne har copyright for sitt eget kapittel. Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i CreativeCommons-lisensen CC-BY 4.0 (http://creativecommons.org/licenses/ by/4.0/). Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, og å remixe, endre, og bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle, under betingelse av at korrekt kreditering og en lenke til lisensen er oppgitt, og at man indikerer om endringer er blitt gjort. Tredjepart kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller tredjepart eller tredjeparts bruk av verket. Dette er en vitenskapelig antologi, hvor kapittel 3, 4 ,6, 8, 9, 10, 11 og 12 er fagfellevurdert av ekstern fagfelle.Boken er utgitt med støtte fra Dextra Musica og Norsk kulturskoleråd. innhold i den nye laereplanen ...................................... ............................................................................ Denne antologien henvender seg til alle med interesse for forskning og utvikling i det kulturskolerelaterte feltet -ansatte og studenter i kunstfaglige utdanninger, laererutdanninger og lederutdanninger, så vel som laerere, ledere og utøvere i praksisfeltet. Hensikten med boken er å bidra til styrket dialog om forskning og utvikling i kulturskolen, på tvers av fagfelt, forskningsfelt, regioner, praksisfelt og utdanningsinstitusjoner. Kulturskolen er et skoleslag der samarbeid med andre er sentralt -både med barnehager, grunn-og videregående skoler, frivillig og profesjonelt musikk-og kulturliv, institusjoner for høyere utdanning og forskningsmiljøer. Forskning i det kulturskolerelaterte feltet springer dermed ut fra mange fagfelt og forskningsfellesskap. Forfatterne i denne boken har vaert tilknyttet forskergruppen IRISforsk. Gruppen inkluderer forskere fra ulike elin an g elo, ander s r ø nnin g en , ru t jo runn r ø nnin g 12 fag og institusjoner, og har gjennomført mange studier som på ulike måter er knyttet til kulturskoleutviklingsprosjektet IRIS (heretter kalt IRIS-prosjektet). Kapitlene retter seg mot en bred målgruppe og er utformet i dialog med ulike fag-, praksis-og forskningsfelt. Kapittel 1, 2, 5, 7 og 13 er fagartikler skrevet først og fremst med tanke på ledere/laerere/politikere i praksisfeltet, mens kapittel 3, 4, 6, 8, 9, 10, 11 og 12 er fagfellevurderte forskningstekster utformet i tråd med akademiske krav til vitenskapelig publikasjon.IRIS-prosjektet var et stort kulturskoleutviklingsprosjekt som foregikk i Buskerud, Vestfold og Telemark fra 2014-2016. Hensikten med prosjektet var å styrke musikkopplaeringen for barn og unge, med tanke på både bredde, dybde og rekruttering. Et stort antall skoler, kulturskoler, profesjonelle og frivillige kulturarenaer, samt flere h...

show abstract

“…Avstanden mellom formell fagplan og operasjonalisert fagplan eller faktisk undervisning, har truleg fagbestemte variasjonar. Ei undersøking av musikklaerarars kompetanse og laereplanforståing viser til dømes at mange musikklaerarar har saers lite formell kompetanse i musikk, og at dette fører til store forskjellar i den faktiske musikkundervisninga (Saetre, Neby, Ophus, 2016). For norskfagets del er dette biletet truleg annleis, saerleg ettersom åtte av ti norsklaerarar i grunnskulen har fagleg fordjuping (Lagerstrøm, Moafi og Revold, 2014).…”

Section: Metodologi Og Materialeunclassified

Grunnleggjande fagleg? Framstillinga av fagleg innhald, grunnleggjande ferdigheiter og eleven i fagplanane for norsk og musikk

Kjelen

2017

ADNO

View full text Add to dashboard Cite

Denne artikkelen tek føre seg forholdet mellom fag og grunnleggjande ferdigheiter. Gjennom ein analyse av Kunnskapsløftets fagplanar for norsk og musikk freistar eg å vise korleis dei grunnleggjande ferdigheitene er integrerte i faga på ulike måtar. Norskfaget er konstruert som eit literacyfag der det faglege innhaldet i nokon grad kan synast å vere underordna oppøvinga av grunnleggjande ferdigheiter. I musikkfaget er dei grunnleggjande ferdigheitene betre integrert i det musikkfaglege, og faget står tydelegare fram. Det er dermed grunn til å hevde at dei grunnleggjande ferdigheitene ikkje berre inngår i faga på fagas premiss slik rammeverket legg opp til. Det er òg slik at fagkonstruksjonane i varierande grad er tilpassa dei grunnleggjande ferdigheitene.Nøkkelord: læreplanar, norskfaget, musikkfaget, grunnleggjande ferdigheiter, literacy, fagspesifikke ferdigheiterAbstractThis article discusses the relationship between subjects and basic skills. Through an analysis of The Knowledge Promotion’s curricula for Norwegian language arts and music, I show how the five basic skills identified in the Knowledge Promotion are integrated into the subjects in different ways. Norwegian is designed as a literacy subject, where the subject content to some extent appears to be subordinated to the development of basic skills. In music, the basic skills are better integrated into the subject, and the subject stands out more clearly against the background. One may thus reasonably claim that the basic skills are not only included in the subjects on the subject’s terms, which is the aim of the framework. The subjects are to varying degrees adapted to the basic skills.Keywords: curriculum, basic skills, literacy, subject-spesific literacy, language arts, music

show abstract

Musikkfaget i norsk grunnskole: Læreres kompetanse og valg av undervisningsinnhold i musikk

Abstract: This article presents results from a survey investigating the competence of music teachers in Norwegian primary and lower secondary schools, and their choice of educational content in music lessons. Thus, the survey presents a descriptionVol.

Cited by 19 publications

References 13 publications

Assisting. Reconstructing a Cooperation Pattern on a Video Basis among Co-teachers in the Programme Jedem Kind ein Instrument

Assisting. Reconstructing a Cooperation Pattern on a Video Basis among Co-teachers in the Programme Jedem Kind ein Instrument

Forskning og utvikling i kulturskolefeltet: IRIS - den doble regnbuen

Grunnleggjande fagleg? Framstillinga av fagleg innhald, grunnleggjande ferdigheiter og eleven i fagplanane for norsk og musikk

Contact Info

Product

Resources

About