I 2013 tok Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS), i samarbeid med lærerutdannere i fagfeltet, initiativ til opprettelsen av det som i dag er Nettverk for formgiving, kunst og håndverk i universitets- og høgskolesektoren (KHUH). Siden opprettelsen har dette nettverket prioritert arbeid med årlige nettverkskonferanser for å styrke forskning og samarbeid innen fagfeltet. I denne artikkelen er Nettverkskonferansene i perioden 2014–2022 studert i lys av Lave og Wenger sin teori om ‘communities of practice’ – praksisfellesskap, der faglig og organisatorisk legitim perifer deltakelse inngår i en helhet. Empirien gir oss grunnlag til å hevde at aktiviteten i praksisfellesskapet KHUH har vokst i denne perioden, ved at flere har fått adgang til slik deltakelse. Hele 288 presentasjoner, i form av paper, praksisfortellinger eller poster har blitt presentert, 20 personer har bidratt i arbeidsutvalg (AU) og 11 i vitenskapelige komiteer (VK). KKS har mye av æren for nettverkets framgang og kontinuitet. Satsningen på KHUH – framfor et felles estetisk nettverk – har vist seg å være en vellykket strategi.
The concept of vernacular design allows for the understanding and the appreciation of designs created without recourse to institutional qualifications in the field of design. A study was undertaken of how North Alaska Inuit (Eskimo) women learn design-based on observations, interviews with seamstresses, and authorial participation in designing and sewing in conformity with North Alaska Inuit tradition, everything filmed on digital video. This has been the empirical basis for an interpretation inspired by the social learning theory of Wenger in his 'Communities of Practice', an approach that promises to be of particular relevance to future research into the learning of design because it stresses the social aspect of learning, important in investigations of the social process of designing. A main conclusion of this research is the importance of learning-by-watching, which will be of great importance in further research of the learning process of professional or academic design.
På side 1 i nummer 1 i årgang 1 da vi publiserte det første nummeret av FORMakademisk for fem år siden, sa vi at:Målsettingen med tidsskriftet er å skape en arena for design og designdidaktikk som et interesse- og arbeidsfellesskap for å bygge disse fagene som et eget forskningsfelt. Redaksjonen oppfatter design som et generisk begrep som inkluderer diverse skapende og utøvende aktiviteter der disse resulterer i produksjon av et mangfold av artefakter, både av fysisk og virtuell karakter, innen det store spennet mellom hverdagsgjenstander som kopper og klær til byrom og landskap. Redaksjonen forholder seg til designdidaktikk som et praksisområde som inkluderer formidling av design i samfunnet og alle som underviser i design på ulike nivå fra førskolelærere som introduserer design for småbarn, skolelærere på alle skoletrinn til profesjonsdidaktikere som underviser i design for fremtidig profesjonelle innen designfagene. Siden da har vi publisert to nummer i året, til sammen ni, med mer enn 50 artikler. Redaksjonen regnet med at de fremtidige bidragsytere til FORMakademisk hovedsakelig ville bli rekruttert blant forskere innen de utøvende og skapende designfagene og at deres forskningsinteresse ville ha sitt utspring i skapende og utøvende praksis. Samtidig inviterte vi også forskere fra etablerte akademiske disipliner, når deres interesse var rettet mot skapende og utøvende prosesser og mot resultater i form av design og designede artefakter.
This article focuses on design education for the general public and the ways in which students and teachers can become more design literate through the development of networks, such as professional groups for teachers. The aim of professional groups is to create a structure that focuses on design competency among Design, Art and Crafts teachers as well as design education in Norway’s primary and secondary schools. Etienne Wenger's theories of community of practice and Unn Stålsett's theory about the development of networking through professional groups are highlighted in this study through the comparison of two municipalities in conjunction with informant interviews. The emphasis of this study is on how each municipality gives time and space for the development of design competence through professional groups. A well-organized professional group will hopefully contribute to a deeper level of expertise in schools and an increased ability for the general public to recognize design education.
scite is a Brooklyn-based organization that helps researchers better discover and understand research articles through Smart Citations–citations that display the context of the citation and describe whether the article provides supporting or contrasting evidence. scite is used by students and researchers from around the world and is funded in part by the National Science Foundation and the National Institute on Drug Abuse of the National Institutes of Health.
hi@scite.ai
10624 S. Eastern Ave., Ste. A-614
Henderson, NV 89052, USA
Copyright © 2024 scite LLC. All rights reserved.
Made with 💙 for researchers
Part of the Research Solutions Family.