Nettverk for formgiving, kunst og håndverk i universitets- og høgskolesektoren (KHUH)

Abstract

I 2013 tok Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS), i samarbeid med lærerutdannere i fag­feltet, initiativ til opprettelsen av det som i dag er Nettverk for formgiving, kunst og håndverk i uni­vers­itets- og høgskolesektoren (KHUH). Siden opprettelsen har dette nettverket prioritert arbeid med årlige nettverks­konferanser for å styrke forskning og samarbeid innen fagfeltet. I denne artikkelen er Nettverkskonferansene i perioden 2014–2022 studert i lys av Lave og Wenger sin teori om ‘communities of practice’ – praksis­felles­skap, der faglig og organisatorisk legitim perifer deltakelse inngår i en helhet. Empirien gir oss grunnlag til å hevde at aktiviteten i praksisfellesskapet KHUH har vokst i denne perioden, ved at flere har fått adgang til slik deltakelse. Hele 288 pre­sen­ta­sjon­er, i form av paper, praksis­for­tel­ling­er eller poster har blitt pre­sen­tert, 20 personer har bidratt i ar­­beidsutvalg (AU) og 11 i viten­skap­elige ko­mi­teer (VK). KKS har mye av æren for nettverkets framgang og kontinuitet. Satsningen på KHUH – framfor et felles estetisk nett­verk – har vist seg å være en vellykket strategi.

Pedagogisk slöjd i post-pandemitid

“…Ovan nämnda kollektiva förväntningar i samhället tar avstamp i en ideologisk läroplansnivå som kan beskrivas som tanken om det goda och eftersträvansvärda i den kontext där verksamheten sker (Nielsen, 2009). Utvecklingen av finländsk läroplansstyrning har glidit från en detaljerad innehållsbeskrivning mot en upplevelsebetoning i läroplanerna (Heinonen, 2005).…”

"Coronaslöjd”

“…Den tredje agenten är att den pedagogiska verksamheten görs för en grupp elever. Samhällets kollektiva förväntningar tar avstamp i en ideologisk läroplansnivå (Nielsen, 2009). Detta handlar om rådande konsensus om det goda och Techne Series A: 28(4), 2021 1-20 önskvärda i den kontext där verksamhet sker.…”

Uformell tegning og formell tegneundervisning sett i lys av teori om lek

“…Liv Merete Nielsen bevisstgjør det kunst-og håndverksfaglige feltet over det samfunnsfaglige oppdraget faget har for å fremme medborgerskap og demokrati. Det er essensielt at elever i grunnskolen får opplaering i å kommunisere visuelt fordi avgjørelser i samfunnet tas på grunnlag av visuelle representasjoner (Nielsen, 2000(Nielsen, , 2014(Nielsen, , 2015, for eksempel gjennom å kunne kommunisere og forstå visuelle løsninger innenfor arkitektur i naermiljøet, og ellers i hverdagen hvor visuell kompetanse er viktig for å forstå og vise. Å fremme visual literacy er å fremme visuell kompetanse, med andre ord direkte knyttet til ferdigheter og kunnskap i å kunne kommunisere gjennom tegning.…”

“…Å fremme visual literacy er å fremme visuell kompetanse, med andre ord direkte knyttet til ferdigheter og kunnskap i å kunne kommunisere gjennom tegning. Dette er en del av skolefaget kunst og håndverk sitt samfunnsoppdrag (Nielsen, 2019;Lutnaes et al, 2023).…”