Contemporary vernacular Inuit clothing as sustainable fashion

Reitan, Janne Beate

doi:10.4324/9781315229065-10

Cited by 3 publications

(4 citation statements)

References 0 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…å 'å-gjøre-som' sett i fra den laerende sitt ståsted (Selander, 2017). Det er en mye brukt tilnaerming i håndverksfag som søm av klaer, vist i doktorgradsarbeidet til Janne Reitan (2007), det hun kaller learning-bywatching, det vil si å laere ved å se. Mimesis og laere-ved-å-se-prosesser, som vil inkludere modellering, har en betydelig plass i barns og elevers selvstyrte uformelle tegneprosesser (Frisch, 2010).…”

Section: Modellering Og Visuelt Kontrollert Tegning I Elevers Uformel...unclassified

“…Ut ifra dette vil det vaere en logisk slutning at det vil kreve en visuelt formsikker laerer som kan vaere modell som tegnende menneske. Tharp & Gallimore (1988) viser til modellering, og Reitan (2007) viser til learning-by-watching som undervisingsstrategi. Dette er en grunnleggende laeringsstrategi vi mennesker har brukt og bruker for å utvide og utvikle repertoar av ferdigheter og kunnskap ifølge Reitan (2007) og Cole (1996).…”

Section: å Lage Bro Og Finne Intersubjektivitetunclassified

See 1 more Smart Citation

Uformell tegning og formell tegneundervisning sett i lys av teori om lek

Frisch

2023

FormAkademisk

View full text Add to dashboard Cite

Artikkelen har som mål å belyse tilnærminger til tegning som synliggjør professor Liv Merete Nielsens bidrag til visuell kompetanse i opplæringen ved å belyse barns tegneprosesser ut ifra et sosiokulturelt perspektiv. Margareta Öhman sosiokulturelle lek-teoretiske bidrag beskriver lekens kjennetegn ut ifra følgende kriterier: Stammen av leken er spontan og frivillig, morsom, krever aktivt engasjement, har ikke tydelige mål, styres av indre motivasjon og gir en følelse av kontroll. Flere av disse karakteristikkene kan kjennes igjen i barnehagebarns og skolebarns uformelle, det vil si selvinitierte og selvstyrte, tegneprosesser i lek med verktøy som blyanter, tusjer, pensler og maling. Problemstillingen er derfor: Hvordan kan uformell tegning forstås som lek og hvordan kan denne forståelsen være med på å støtte barn og elever i visuelt kontrollerte tegneprosesser i formell tegneundervisning? Kasusstudie benyttes som metodologisk tilnærming for å utforske to kasus av uformelle tegneprosesser, en fra barnehage og en fra skole. I uformell tegning er det å mestre de samme visuelle uttrykkene ofte en del av leken. Å sammen beherske et univers i leken og å mestre de samme visuelle formuttrykkene ved modellering er en del av funnet. Modellering og mimesis blir en inngang til å kunne knytte trekk ved uformelle tegneprosesser, det Öhman kaller inspirasjon til imitasjon, til den formelle tegneundervisningsarenaen i skole og barnehage. Dette kan være en mulig motivasjon for å lære å tegne, og dermed fremme det professor Liv Nielsen kaller visual literacy, det vil si visuell kompetanse til å skape og forstå bilder og tegninger.

show abstract

Section: Modellering Og Visuelt Kontrollert Tegning I Elevers Uformel...unclassified

Section: å Lage Bro Og Finne Intersubjektivitetunclassified

Uformell tegning og formell tegneundervisning sett i lys av teori om lek

Frisch

2023

FormAkademisk

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Krumboltz sier at det som har betydning for karriereutvikling er: individuelle faktorer, miljømessige faktorer, tidligere laeringserfaringer og problemløsningsferdigheter. Reitan (2015) diskuterer betydningen av å se andre utføre en aktivitet som inspirasjon for å velge høyere designutdanning basert på begrepet learning-by-watching, definert som laering gjennom visuell observasjon (Reitan, 2007). Empirien for diskusjonen er en spørreundersøkelse i 2011, sendt til førsteårsstudenter ved tre ulike institusjoner for designutdanning i Norge.…”

Section: Tidligere Forskning På Feltetunclassified

Studenters bakgrunn for valg av motedesign som utdanning og deres fremtidige karriereplaner

Isachsen,

Reitan

2023

Techne serien

View full text Add to dashboard Cite

Utgangspunktet for artikkelen er vår bekymring for at studenter som starter moteutdanning uten nødvendige forkunnskaper, etter endt utdanning vil ha problemer med å tilfredsstille kravene bransjen stiller. Problemstillingen er: Hvilken betydning har forkunnskaper for valg av motedesignutdanning som fremtidig karrierevei? Forskningsmetoden er et fokusgruppeintervju med fem studenter i et motedesignprogram om deres bakgrunn for å velge en motedesignutdanning hvor design og produksjon står sentral. Studentene har ulike erfaringer som bakgrunn for sine valg. Noen har erfaring fra håndverk eller tegning i hjemmet eller fra videoer på YouTube, andre gjennom skoleoppgaver som innebærer utforming i ulike teknikker. Noen har alltid vært interessert i design og mote så lenge de kan huske, mens noen forteller om en bestemt anledning som påvirker deres valg. Studentene har også ulike planer for design- og håndverksferdigheter i sine fremtidige karrierer. Mange ønsker å bli motedesignere. De er glade for å få en breddekompetanse som dekker design av klær, å lage mønstre og realisere design i egnede teknikker og materialer, som de tror er avgjørende ferdigheter i en fremtidig karrierevei innenfor motefeltet. Dette samsvarer med informasjonen fra bedriftene vi samarbeider med. Det er stor etterspørsel etter designere, produktutviklere og mønsterkonstruktører innenfor mote- og sportsbransjen, som er jobber studentene ofte får når de er ferdige med sin bachelorgrad. Empirien diskuteres i forhold til Wengers teori om læring i praksisfellesskap og Papanes teori om designutvikling i en karrieresammenheng. Avslutningsvis diskuteres det på hvilken måte motestudenter kan være mer forberedt til å starte en moteutdanning, for senere å bli klare til å møte motebransjens virkelighet. Keywords: designstudenter, fokusgruppeintervju, motedesign, forkunnskaper, karrierevalg

show abstract

“…Taken together with the other details including the parkas' length, there is evidence that a formal connection exists between fancy parkas and calico Mother Hubbards.42 While visiting Padlei, a fur trade post near Arviat, in 1950, photographer Richard Harrington wrote an entry in his diary that indicates Mother Hubbards had made their41 Martin, "Satin Dresses"; Janne Beate Reitan, "Contemporary Vernacular Inuit Clothing as Sustainable Fashion," in Design for a Sustainable Culture: Perspectives, Practices and Education, ed. Astrid Skjerven and Janne BeateReitan, 2017.…”

mentioning

confidence: 99%

Sewing in Arviat: Inuit Women’s Work Through Stories and Parkas

Williamson¹

View full text Add to dashboard Cite

Sewing has long been a core part of Inuit women's land-based labour in Arviat, Nunavut. The objects that Inuit women produce by sewing, such as parkas, embody their responses to and perspectives of colonialism and the entrenchment of the capitalist economy in their communities. This dissertation takes an interdisciplinary approach using archival records and photographs, museums objects, interviews with seamstresses and experiential learning. In this project, gendered work is inherently connected to gendered knowledge. The amauti, a women's parka with a pouch to carry small children is useful for understanding both work and knowledge because it is a tool for women's work, while also serving as a conceptual lens through which to discuss Inuit women's knowledge transmission. I use methodologies developed in material culture studies to carefully develop three case studies to trace Inuit women's labour through three sewing mediums.iii Classification: Protected A ACKNOWLEDGEMENTS First, I want to thank all seamstresses who participated in this project. This project would not exist without their generosity in sharing their skills, time and knowledge. In Arviat, I especially want to thank Nuatie Aggark, Joy Suluk, Eric Anoee Jr., Gord Billiard and Shelton Nipisar. I am also grateful for the support of the Arviat Film Society, which provided me with filming equipment and excellent advice.This project owes its existence to thanks to the support of many individuals and institutions. I want to acknowledge my exceptional thesis committee: Michel Hogue, Ruth Phillips, Carol Payne and Donna Patrick, whose patience, support, critique and careful engagement with the project, its ideas and its words were instrumental to this project. In addition, I received generous financial support from SSHRC through the Joseph-Armand Bombardier Doctoral Scholarship, which funded the first three years of this project; two years of financial support through the Ontario Government Scholarship; and continued support through Carleton University's generous funding package.My academic community has extended past my committee. I am incredibly grateful to Frank Tough (University of Alberta) for his mentorship during the last years of writing. His support, both personal and through MAP Lab was central to the success of this project. I also want to thank the editorial team of Atiqput, Deborah Kigjugalik Webster, along with Beth (LAC) and Carol (Carleton), for their laughter, inclusion, and wise words. Finally, thank you to Jill Oakes' whose research was foundational for my own and kindly supportive of my project.

show abstract

Contemporary vernacular Inuit clothing as sustainable fashion

Cited by 3 publications

References 0 publications

Uformell tegning og formell tegneundervisning sett i lys av teori om lek

Uformell tegning og formell tegneundervisning sett i lys av teori om lek

Studenters bakgrunn for valg av motedesign som utdanning og deres fremtidige karriereplaner

Sewing in Arviat: Inuit Women’s Work Through Stories and Parkas

Contact Info

Product

Resources

About