The Sorcerer's Broom: Medicine's Rampant Technology

Cassell, Eric J.

doi:10.2307/3562922

Cited by 70 publications

(56 citation statements)

References 1 publication

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Changes in Medicare policy--whether through payment incentives or disincentives or direct requirements or prohibitions--have been demonstrated to a¡ect such behaviors at the margin but rarely ever change them in more fundamental ways. ( p. 53 ) The other factors in uencing behavior include the technological imperative that infuses the entire enterprise of modern medicine with a powerful bias in favor of maximizing the aggressive use of advanced technological interventions whenever possible ( Cassell, 1993;Cranford, 1996 ); an educational and socialization process that instills new health care professionals with an ethos that death is the ultimate failure, to be avoided as long as possible by any means available ( Meier & Morrison, 1999 ); multimedia coverage that actively feeds public expectations of both medical miracles on the imminent verge of discovery and fears of medical sadists running amok in icting unwanted and inappropriate overtreatment at the end of life ; anxieties about adverse legal repercussions, both for overtreatment ( e.g., providing too much pain relief ) and undertreatment ( Kapp, 1997;Kapp, 1998b, pp. 65-96 ;Zuckerman, 1999 ); ageist prejudices and stereotypes ; and even the patient's geographical location ( Anders, 1997 ).…”

Section: Factors In Uencing Behaviormentioning

confidence: 97%

Economic Influences on End-of-Life Care: Empirical Evidence and Ethical Speculation

Kapp

2001

Death Studies

View full text Add to dashboard Cite

Although very little actual evidence on the issue is available, much ethical speculation has been voiced about the probable impact of the current cost containment-oriented economic climate in the United States on decisions that are being made and implemented in the context of end-of-life medical care. This article, after noting that numerous factors besides money drive the behavior of various actors in the health care system, turns to the economic influences on care for dying patients. These influences, both real and imagined, may be manifested in the amount of de facto health care rationing by age that occurs, the prevalent fears of older persons regarding both overtreatment and undertreament, the financial expectations as well as disappointments emanating from the practice of advance medical planning, and the paucity of options from which many impoverished individuals must choose at the end of their lives. It is too early to judge specifically the impact of managed care on end-of-life decisions, but positive opportunities as well as perils may materialize.

show abstract

Section: Factors In Uencing Behaviormentioning

confidence: 97%

Economic Influences on End-of-Life Care: Empirical Evidence and Ethical Speculation

Kapp

2001

Death Studies

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Teknologi er knyttet til innovasjon, fremskritt og optimisme (Fredriksen, 2006;Haas mfl., 2012;Strand, Saltelli, Giampietro, Rommetveit mfl., 2016;Greenhalgh, 2013). Teknologier gir, som vi har sett, status og prestisje til sykdommer og spesialiteter (Album & Westin, 2008) og virker fascinerende og tiltrekkende på fagfolk (Høymork, 2013;Cassell, 1993;Davidson, 1995). Dersom helsetjenestens og samfunnets prioriteringer av medisinsk teknologi er drevet av ren teknologibegeistring, er dette selvsagt utfordrende.…”

Section: Innledningunclassified

Prioritering, styring og likebehandling: Utfordringer i norsk helsetjeneste

Aasen¹,

Bringedal²,

Bærøe³

et al. 2018

View full text Add to dashboard Cite

Prioritering, styring og likebehandlingUtfordringer i norsk helsetjeneste Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, og å remixe, endre, og bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle, under betingelse av at korrekt kreditering og en lenke til lisensen er oppgitt, og at man indikerer om endringer er blitt gjort. Tredjepart kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller tredjepart eller tredjeparts bruk av verket. Målsetninger for prioritering i norsk helsetjeneste Å prioritere innebaerer å sette noe foran noe annet. I helsetjenesten vil det bety å treffe beslutninger om hva som skal gjøres og i hvilken rekkefølge. Disse beslutningene kan bygge på relativt eksplisitte kriteriesett, som illustrert med hvordan køen på legevakten ordnes. Når pasienten kommer inn, gjør helsepersonell i mottaket en første vurdering av hastegrad. Kan pasienten vente, eller bør han eller hun komme raskest mulig til lege? I neste runde vurderer legen hvilke tiltak som bør iverksettes. Er det st yring, prioritering og likebehandling -om bokens innhold 13 for eksempel grunn til å ta et røntgenbilde? Eller trenger pasienten i det hele tatt videre utredning og/eller behandling? Slike beslutninger er vanlige i helsetjenesten. Det gjøres vurderinger av hvilke oppgaver som skal gjennomføres og i hvilken rekkefølge, hvilke pasienter som skal komme først (eller sist) til behandling, og hvordan ressursene skal fordeles mellom tiltak og pasienter. Prioriteringer gjøres med andre ord hele tiden.I Norge var helsemyndighetene tidlig ute med å rette oppmerksomheten mot behovet for å prioritere rett i helsetjenesten; det første utvalget som skulle foreslå retningslinjer for prioriteringene leverte sin innstilling allerede i 1987 (NOU 1987: 23). Bakgrunnen var en økende erkjennelse av at ressursene var begrensede, og at det dermed var vesentlig å fordele dem slik at viktige ting ble gjort før mindre viktige. Utvalget foreslo et system med fem prioriteringsnivå, der høyeste prioritet skulle gis til tiltak som var umiddelbart livreddende, mens tiltak uten medisinsk nytte hadde laveste prioritet.Kanskje var grunnen til at man oppnevnte et nytt utvalg ti år etter det første utvalget en erkjennelse av at prioriteringene i helsetjenesten ikke var blitt så mye bedre. Utvalgets mandat var å foreslå retningslinjer som bygget på forrige innstilling, samtidig som den praktiske betydningen av arbeidet ble understreket. Retningslinjene måtte kunne brukes på konkrete spørsmål og på alle nivå -både klinisk og administrativt.I den nye utredningen (NOU 1997: 18) gikk man bort fra de fem nivåene. I stedet formulerte man tre kriterier alle tiltak skulle vurderes etter og som i neste omgang skulle danne grunnlag for rangeringen av tiltakene. De tre kriteriene var tilstandens alvorlighetsgrad, tiltakets forventede effekt og tiltakets kostnad. Dette arbeidet fikk større formell betydning enn den første innstillingen hadde hat...

show abstract

“…The United States is more likely to credit good health and longevity to modern medicine and technology and therefore there is an emphasis on medical intervention to prevent and treat disease and to maintain health (Cassell, 1993). People in the United States pay far more for medical care than any other country in the world (Anderson & Poullier, 1999).…”

Section: Unique Cultural Assumptions and Policies In The United Statesmentioning

confidence: 99%

Medicalized Menopause, U.S. Style

Meyer¹

2003

Health Care for Women International

View full text Add to dashboard Cite

The construction of menopause as an estrogen deficiency condition originated primarily in the United States and is being exported to many other countries throughout the world. I have identified specific cultural assumptions and policies in the United States as well as the ubiquitous gender biases that have contributed to the medicalization of menopause. Since medicalized menopause is causing harm to women worldwide, it is imperative that it be addressed by the international community.

show abstract

The Sorcerer's Broom: Medicine's Rampant Technology

Abstract: Like the broom in “The Sorcerer's Apprentice,” technologies take on a life of their own. To bring them under control, doctors must learn to tolerate ambiguity, resist the lure of the immediate, cease fearing uncertainty, and rechannel their response to wonder.

Cited by 70 publications

References 1 publication

Economic Influences on End-of-Life Care: Empirical Evidence and Ethical Speculation

Economic Influences on End-of-Life Care: Empirical Evidence and Ethical Speculation

Prioritering, styring og likebehandling: Utfordringer i norsk helsetjeneste

Medicalized Menopause, U.S. Style

Contact Info

Product

Resources

About