The importance of discourse and attitude in learning astronomy. A mixed methods approach to illuminate the results of the TIMSS 2011 survey.

Abstract

The TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) survey carried out in 2011 showed that Norwegian 8th graders reversed a declining trend in science achievement that had lasted almost two decades. However, the only sub-topic that contributed significantly to this turn-around was astronomy. The aim of this study is to explore factors that may have influenced the learning process and led to this high performance. We focused on the characteristics and influence of 1) attitudes towards astronomy and 2) practising astronomy discourse on 3) the conceptual understanding of astronomy. These three were investigated by questionnaire (n=200) and interview (n=32). The findings showed that these students’ reported discourse practices had an influence on their attitudes and that attitude towards astronomy was important to their conceptual understanding of this topic. Students’ attitudes reflected mostly interest and self-efficacy, and they reported practising astronomy discourse through media and discussions inside and outside of school.

4 Motivasjon

“…Eccles og Wigfield er mest kjent for sin «expextancy-value» (forventninger-verdier) modell, som igjen er basert på teoriene til Atkinson (1964) og Bandura (1997). Modellen er kompleks, og derfor anvender motivasjonsforskere ofte bare en liten del av den, nemlig den delen som inkluderer de variablene eller motivasjonsaspektene som har direkte sammenheng med prestasjoner (Bøe, 2012;Nilsen & Angell, 2014). En forenklet versjon av modellen er vist i figur 4.1.…”

2. Elevenes muligheter til å lære

“…Det kan finnes mange grunner til at sammenhengen mellom det pensumet elevene blir undervist i, og prestasjoner i naturfag er svakere enn i matematikk, blant annet at elevene har bedre muligheter til å laere emner i naturfag (f.eks. astronomi eller baerekraft) utenfor skolen enn i matematikk (Nilsen, 2013;Nilsen & Angell, 2014). Populaervitenskapelige blader, tv-programmer og museer er eksempler på arenaer hvor elever kan tilegne seg mye naturfaglig kunnskap.…”

Norske elevers motivasjon for naturfag gjennom 20 år

“…Modellen er kompleks, og derfor anvendes ofte bare de motivasjonsaspektene som forskning har vist at har direkte sammenheng med prestasjoner; selvtillit, indre og ytre motivasjon (se f.eks. Bøe, 2012;Nilsen & Angell, 2014;. Eccles og Wiegfield (2002) kalte i utgangspunktet indre motivasjon for «interesse-glede»-verdier, fordi dette aspektet reflekterer den interessen eleven har for emnet, samt den gleden han eller hun har ved å utføre en gitt aktivitet.…”