The anatomy of absenteeism

Markussen, Simen; Røed, Knut; Røgeberg, Ole; Gaure, Simen

doi:10.1016/j.jhealeco.2010.12.003

Cited by 125 publications

(142 citation statements)

References 19 publications

(15 reference statements)

Supporting

Mentioning

118

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Markussen et al (2011), for example, show that for Norwegian workers on time-limited sick pay, the return-to-work hazard rises sharply just before sick pay exhaustion (after one year), in a similar fashion to what has frequently been shown for UI recipients ). Kostøl and Mogstad (2012) present evidence indicating that even persons who are accepted into a DI program as permanently and 100% disabled adjust their labor supply in response to changed work incentives.…”

Section: The Substitutability Of Unemployment and Disability Insurancesupporting

confidence: 63%

Active social insurance

Røed¹

2012

IZA J Labor Policy

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

The paper argues that a comprehensive activation strategy is called for -in both unemployment and disability insurance -to minimize the conflict between income insurance and work incentives and to prevent the economic crisis from causing a long-lasting decline in labor force participation. A review of recent empirical evidence, particularly from the Scandinavian countries, indicates that "mild" activation requirements effectively counteract moral hazard problems in social insurance. The paper also argues that the distinction between unemployment and disability is blurred, and that both temporary and permanent disability insurance programs should be designed to encourage and support the use of remaining (partial) work capacity.

show abstract

Section: The Substitutability Of Unemployment and Disability Insurancesupporting

confidence: 63%

Active social insurance

Røed¹

2012

IZA J Labor Policy

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Fire tidligere studier (3,17,(19)(20) er saerlig relevante, og noen av funnene har fått bred plass i mediene (21). Våre resultater med hensyn til de enkle legevariablene (alder og kjønn) er forskjellig fra disse.…”

Section: Sammenlikning Med Tidligere Studierunclassified

“…Hvilken fastlege man har, blir brukt som en av flere forklaringsfaktorer, men hvor stor del av sykmeldingene som er utskrevet av egen fastlege vet man ikke. Denne undersøkelses-metoden er også brukt tidligere (17,(19)(20).…”

Section: Metodologiske Betraktningerunclassified

See 1 more Smart Citation

Fastlegetilhørighet og sykefravær – en registerbasert studie

Winde¹,

Haukenes²,

Hetlevik³

et al. 2013

Tidsskriftet

View full text Add to dashboard Cite

RESULTATER Fastlegenes alder, kjønn og listelengde var ikke assosiert med sykefravaer betalt av Nav. Sannsynlighet for sykefravaer > 16 dager ble redusert for både kvinner og menn når listen inneholdt mange høyt utdannede, høy andel eldre og få uførepensjonister. Menn på lister med høy andel menn og lister med høy andel yrkesaktive hadde også lavere odds for sykefravaer > 16 dager. For kvinner var sykefravaeret lavere ved åpne lister enn ved lukkede lister.FORTOLKNING I tillegg til velkjente individuelle faktorer viser studien at sannsynligheten for sykefravaer påvirkes av den sosiodemografiske sammensetningen av fastlegelisten man tilhører.Utskrivning av sykmeldinger er en viktig oppgave for leger (1, 2). I Norge står fastlegene for omtrent 70 % av alle sykmeldinger (3). I en spørreundersøkelse blant norske fastleger fra 2010 oppga 38 % at de hadde mer enn 20 sykmeldingsrelaterte konsultasjoner hver uke, mens 58 % hadde slike konsultasjoner 6-20 ganger per uke (4). Både i Norge og internasjonalt har man undersøkt hvordan leger håndterer sykmeldingsoppgaven (1, 5). Sykmeldingsforskning er metodisk utfordrende, og kunnskapsgrunnlaget er svakt (1).I kvalitative studier (6-8) og spørre-skjemaundersøkelser blant leger (4, 9-11) rapporteres mange problemer knyttet til sykmeldingsoppgaven (4, 6, 11). I vignettstudier med papirkasus eller videoopptak der leger bedømmer behov for sykmelding (8, 12) er det stor enighet når tilfellene er veldefinerte (12), men sprik når sykdomstilstandene er uklare (8). Dette gjelder saerlig når man sammenlikner leger fra ulike land (12, 13). Hyppigheten av sykmelding er studert med praksisdata knyttet til diagnoser eller pasientgrupper (5,13,14). Begrepet sykmeldingsrater defineres ulikt og gjør sammenlikning av studier vanskelig (2). I tillegg har legene ulikt antall konsultasjoner per dag, ulik tilgjengelighet ved akutte tilstander, og pasientgrunnlaget varierer. I andre studier har man funnet at legene er presise når det gjelder å forutsi lengden på sykefravaeret (15).I Norge gir nasjonale trygderegistre gode muligheter for epidemiologiske studier av sykefravaeret. Fastlegenes sykmeldingspraksis kan studeres ved å koble trygderegistrene med fastlegeregisteret som inneholder data om legene, listelengder og listesammensetning.Det er to registre som brukes i sykmeldingsforskning: Navs sykmeldingsregister og Navs sykepengeregister.Sykmeldingsregisteret omfatter alt legemeldt fravaer basert på innsendte sykmeldinger. 65 % av sykmeldingene gjelder fravaer under 17 dager som vanligvis dekkes av arbeidsgiver (16). Nav identifiserer diagnoser og sykmelders identitet. Det skilles ikke mellom fastlegenes sykmeldinger av egne og andres pasienter eller om det skjedde på legevakt (3).To sentrale studier av norske fastlegers sykmeldingspraksis har brukt sykmeldingsregisteret koblet med fastlegeregisteret: Brage & Kann fant at eldre fastleger sykmeldte mer enn yngre, spesialister mer enn ikke-spesialister og at sykmeldingsfrekvensen økte med økende listelengde. Mannlige leger skrev ut flere sykmeldin...

show abstract

“…Although related and sometimes combined in laws, sick pay schemes differ crucially from maternity 1 Other papers in the literature on sickness absence looked at and decomposed general determinants (Barmby et al 1994;Markussen et al 2011), investigated the impact of probation periods (Riphahn 2004;Ichino and Riphahn 2005), culture (Ichino and Maggi 2000), gender (Ichino and Moretti 2009;Gilleskie 2010), income taxes (Dale-Olsen 2013), and unemployment (Askildsen et al 2005;Nordberg and Røed 2009;Pichler 2015). There is also research on the impact of sickness on earnings (Sandy and Elliott 2005;Markussen 2012). leave schemes (Gruber 1994;Ruhm 1998;Waldfogel 1998;Rossin-Slater et al 2013;Lalive et al 2014;Carneiro et al 2015;Thomas 2015) due to the negative externalities induced by contagious presenteeism in combination with information asymmetries between employers and employees about the type and extent of the employee's disease.…”

mentioning

confidence: 99%

The Pros and Cons of Sick Pay Schemes: Testing for Contagious Presenteeism and Shirking Behavior

Pichler¹,

Ziebarth²

2015

View full text Add to dashboard Cite

This paper proposes a test for the existence and degree of contagious presenteeism and negative externalities in sickness insurance schemes. First, we theoretically decompose moral hazard into shirking and contagious presenteeism behavior and derive testable conditions. Then, we implement the test exploiting German sick pay reforms and administrative industry-level data on certified sick leave by diagnoses. The labor supply adjustment for contagious diseases is significantly smaller than for noncontagious diseases. Lastly, using Google Flu data and the staggered implementation of U.S. sick leave reforms, we show that flu rates decrease after employees gain access to paid sick leave. JEL Classification Codes: I12, I13, I18, J22, J28, J32

show abstract

The anatomy of absenteeism

Cited by 125 publications

References 19 publications

Active social insurance

Active social insurance

Fastlegetilhørighet og sykefravær – en registerbasert studie

The Pros and Cons of Sick Pay Schemes: Testing for Contagious Presenteeism and Shirking Behavior

Contact Info

Product

Resources

About