Just a Buzzword? The use of Concepts and Ideas in Educational Governance

Stenersen, Christine R.; Prøitz, Tine Sophie

doi:10.1080/00313831.2020.1788153

Cited by 13 publications

(6 citation statements)

References 54 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Dataene fra prøvemuntlig eksamen ble samlet inn av forskere i forskningsprosjektet LOaPP (Learning Outcome across Policy and Practice, se f.eks. Prøitz & Nordin, 2019;Prøitz & Aasen, 2017;Stenersen & Prøitz, 2020). Alle deltakerne signerte samtykkebrev og prosjektet er godkjent av Norsk senter for forskningsdata (nå Sikt).…”

Section: Materiale Og Metodeunclassified

Fagsamtalen under muntlig eksamen og hvilke krav den stiller til elevenes muntlige kompetanse

Vonen,

Solem,

Skovholt

2023

NJLR

View full text Add to dashboard Cite

I snart 150 år har muntlig eksamen vært en del av det norske skolesystemet. Likevel finnes det lite forskning på denne eksamensformen, og vi vet lite om hvordan eksaminators handlinger under muntlig eksamen påvirker elevens muligheter til å vise kompetanse. I denne studien undersøker vi fagsamtalen mellom eksaminator og elev under muntlig eksamen i norskfaget i ungdomsskolen og i videregående skole. Gjennom samtaleanalyse av turtaking og organisering i 36 videoinnspilte muntlige eksamener samlet inn i det NFR-finansierte forskningsprosjektet CAiTE (Conversation Analytic innovation for Teacher Education), undersøker vi elevenes handlingsrom i fagsamtalen og hvilken type muntlig kompetanse, eller literacy, fagsamtalen legger til rette for. Våre funn viser at fagsamtalen under muntlig eksamen er en asymmetrisk samtalesjanger der eksaminator styrer samtalen, og elevenes muligheter for å delta i samtalen er begrenset til å svare på spørsmål. Mens bruken av samtalebegrepet i retningslinjene indikerer at elevene skal gis mulighet for likeverdig deltakelse, viser våre analyser at fagsamtalen i realiteten har form som et intervju, med en fastlåst turtakingsstruktur og et svært begrenset handlingsrom for elevene. Vi hevder at det er et uavklart forhold mellom fagsamtalen som eksamensform og hva eksamensformen skal måle, og diskuterer noen dilemmaer for gjennomføring og vurdering av muntlig eksamen som kan oppstå som følge av et uklart samtalebegrep. English abstract For almost 150 years, the oral exam has been part of the Norwegian school system. However, there is little research on this form of examination, and we know little about how the examiner’s actions during the oral exam affect the student’s opportunities to display and demonstrate competence. In this study, we investigate the conversation between examiner and student during oral examination in the school subject Norwegian in lower and upper secondary school. Through Conversation Analysis of the turn-taking and interactional organization of 36 video-recorded oral exams collected through the research project CaiTE (Conversation Analytic innovation for Teacher Education), we examine the student’s possibilities for action and involvement in this conversation and what type of oral competence, or literacy, this conversation facilitates. Our findings show that the interaction is asymmetric where the examiner controls the conversation, and the students’ opportunities to participate are limited to answering questions. While the use of the term “conversation” in the guidelines indicates that students should be given the opportunity for equal participation, our analyses show that the subject conversation takes the form of an interview, with a fixed structure and very limited room for maneuver for the students. We claim that there is an unclear relationship between the conversation as a form of examination and what this form of examination is supposed to measure and discuss some dilemmas for the implementation and assessment of an oral examination that may arise as a result of an unclear term of conversation.

show abstract

Section: Materiale Og Metodeunclassified

Fagsamtalen under muntlig eksamen og hvilke krav den stiller til elevenes muntlige kompetanse

Vonen,

Solem,

Skovholt

2023

NJLR

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…30 ( -2004. Seinere i reformarbeidet nedtones denne målsettingen til fordel for mer skolespesifikke, styringsorienterte og potensielt kontroversielle uttrykk som «laeringsutbytte» (Stenersen & Prøitz, 2020).…”

Section: Innledningunclassified

“…Det teoretiske utgangspunktet er diskursanalytiske begreper som også har blitt operasjonalisert i norsk laereplanforskning tidligere (f.eks. Stenersen & Prøitz, 2020). Etter en presentasjon av begrepene diskursivt knutepunkt og ekvivalenskjeder gir jeg et riss av konseptualiserings prosessen som ideen om sammenheng har gått gjennom i løpet av de siste rundt 30 årene, og av dens posisjon i norsk utdanningsforskning og i norske laereplanverk.…”

Section: Innledningunclassified

Sammenheng: Om et diskursivt knutepunkt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020

Bartnæs¹

2022

NTPK

View full text Add to dashboard Cite

Denne artikkelen er en diskursanalytisk orientert undersøkelse av noen trekk ved språkbruken i tekster rundt innføringen av den norske laereplanreformen, LK20. Artikkelen argumenterer for at sammenheng (med Laclau og Mouffes uttrykk) er et diskursivt knutepunkt i tekstene, og for at språket i tekster som «Overordnet del -verdier og prinsipper for grunnopplaeringen» preges av ekvivalenskjeder der enkelte ord gir fra seg noe av sin selvstendige betydning i identitetsrelasjonene som etableres mellom dem og uttrykk som kompetanse eller sammenheng. Samtidig som artikkelen beskriver trekk ved de makt-og meningsskapende prosessene som ligger bak laereplanreformen, forsøker den en metodisk nyorientering i norsk, tekstorientert laereplanforskning, idet fokus dreies fra dokumentenes påstandsinnhold mot deres språk og form -blant annet mot kontaktpunkter mellom dagligspråk og fagterminologi, og mot bruken av ordet 'og' som del av tekstenes meningsskapende praksis.

show abstract

“…Ideas and concepts diffused from the transnational arena and translated and recontextualised, at the national arena, have been referred to as 'travelling concepts' (see Nordin and Sundberg, 2016). In a similar vein, borrowing and lending policy ideas, imperatives and solutions between the transnational and national levels have been highlighted as a complex process of translation within the national arena (Pettersson et al, 2017;Steiner-Khamsi and Waldow, 2012;Ydesen, 2019) where certain policy ideas gain legitimacy by referring to acknowledged values (Stenersen and Prøitz, 2020) within a globalised context.…”

Section: Introductionmentioning

confidence: 99%

The policy idea of ‘the teacher assistant’: Construction and legitimation through a discursive institutionalist lens

Lidström

2022

European Educational Research Journal

View full text Add to dashboard Cite

Transnational policy discourses shape teacher professionalism through discursive patterns in policy initiatives from the global policy actor, OECD. The policy idea of ‘the teacher assistant’ has emerged through discourses on teacher professionalism, spurring ambiguities regarding what the policy idea is and ought to be in Sweden. The aim of this article is to critically examine the construction and legitimation of the policy idea of ‘the teacher assistant’, in relation to teachers and the educational institution, through the lens of discursive institutionalism and strands in Curriculum Theory. The focus is a critical understanding of the interplay between ideas, discourses, actors and institutional context. The analysis of policy documents shows how the policy idea is constructed and legitimised through actors’ coordinative and communicative discourses at the national level, influenced by the OECD at the transnational level. The policy idea is intertwined with ideas and discourses on teachers’ professional development through a national professional programme and institutional conditions for goal attainment in schools. Tensions emerge regarding underlying assumptions about teacher quality, highlighting ideas of what teachers are and ought to be, within comprehensive reform strategies. Tensions entail emerging ideas of standardisation and differentiation and ambiguities regarding the policy idea of ‘the teacher assistant’.

show abstract

Just a Buzzword? The use of Concepts and Ideas in Educational Governance

Cited by 13 publications

References 54 publications

Fagsamtalen under muntlig eksamen og hvilke krav den stiller til elevenes muntlige kompetanse

Fagsamtalen under muntlig eksamen og hvilke krav den stiller til elevenes muntlige kompetanse

Sammenheng: Om et diskursivt knutepunkt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020

The policy idea of ‘the teacher assistant’: Construction and legitimation through a discursive institutionalist lens

Contact Info

Product

Resources

About