Sammenheng: Om et diskursivt knutepunkt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020

Abstract

Denne artikkelen er en diskursanalytisk orientert undersøkelse av noen trekk ved språkbruken i tekster rundt innføringen av den norske laereplanreformen, LK20. Artikkelen argumenterer for at sammenheng (med Laclau og Mouffes uttrykk) er et diskursivt knutepunkt i tekstene, og for at språket i tekster som «Overordnet del -verdier og prinsipper for grunnopplaeringen» preges av ekvivalenskjeder der enkelte ord gir fra seg noe av sin selvstendige betydning i identitetsrelasjonene som etableres mellom dem og uttrykk som kompetanse eller sammenheng. Samtidig som artikkelen beskriver trekk ved de makt-og meningsskapende prosessene som ligger bak laereplanreformen, forsøker den en metodisk nyorientering i norsk, tekstorientert laereplanforskning, idet fokus dreies fra dokumentenes påstandsinnhold mot deres språk og form -blant annet mot kontaktpunkter mellom dagligspråk og fagterminologi, og mot bruken av ordet 'og' som del av tekstenes meningsskapende praksis.

Begynneropplæring – et begrep i stadig endring? En diskursanalyse av meldinger til Stortinget, fra seksårsreformen til fagfornyelsen

“…De siste tiårene har norsk forskning vist økende interesse for dokumentene som former skolen (Bartnaes, 2022). Gjennom en diskursanalytisk fremgangsmåte har temaer som blant annet laeringsutbytte (Stenersen & Prøitz, 2020), laererprofesjon (Afdal, 2014a;Mausethagen & Granlund, 2012), selvregulering (Riese et al, 2020) og kompetansebegrepet (Mausethagen, 2013) blitt utforsket i policydokumenter.…”