Gig- og plattformøkonomien i den norske arbeidslivsmodellen – forutsetninger og konsekvenser. En casestudie av Uber Black i Oslo

Abstract

Gig-og plattformøkonomi utgjør et relativt marginalt fenomen i Norge, og Norden for øvrig, men har likevel funnet fotfeste i deler av arbeidslivet som kan karakteriseres som den nordiske arbeidslivsmodellens «randsoner». I denne artikkelen drøfter jeg årsakene til at disse forretningsmodellene har etablert seg i et velregulert arbeidsliv som det norske med utgangspunkt i en casestudie av Uber Black i Oslo. Uber måtte tilpasse seg den norske drosjemarkedsreguleringen, men utfordrer vesentlige aspekter ved arbeidslivsmodellen. Jeg finner at Uber rekrutterer arbeidskraft fra en allerede marginalisert del av arbeidsstyrken og at sjåførene opplever mye usikkerhet og, på tross av stor formell fleksibilitet, ytre kontroll.

Framveksten av plattformmediert gigarbeid i Norge og den «norske arbeidslivsmodellen»

“…Dette omtales ofte som «algoritmisk styring», en type ledelse og kontroll gjennom den digitale teknologien. Vurderingssystemene, der kundene gir arbeideren en vurdering etter transaksjonen, fungerer i praksis som en sanksjoneringsmekanisme, der arbeidere som ikke oppnår en gjennomsnittsvurdering over en bestemt, men ofte uoppgitt, verdi, blir «deaktivert» -eller sparket (Oppegaard, 2020a).…”

“…Dette viser til et mer overordnet poeng om hvilke naeringer plattformmediert gigarbeid har vokst fram i Norge: matlevering, logistikk, kreative tjenester (Oppegaard, 2020a), og -som vi har analysert i denne artikkelen -drosjenaeringen og renholdsbransjen. Dette er bransjer, som på tross av ulike reguleringer og markeder, deler sentrale kjennetegn: lav organisasjonsgrad og tariffavtaledekning, lav -eller provisjonsbasert -lønn, og en relativ normalisering av selvsysselsetting og midlertidighet.…”

“…økonomien» og som i stor grad sysselsetter allerede marginaliserte deler av arbeidsstyrken som ofte sliter med å finne fast og anstendig lønnet arbeid i andre bransjer (Oppegaard, 2020a). Dette illustrerer at eksistensen av et slikt segment av arbeidsstyrken kan ses på som en forutsetning for framveksten av plattformmediert gigarbeid i Norge, jamfør Thelens (2018) argument om at plattformmediert gigarbeid lettere vokser fram i arbeidsmarkeder der arbeiderne har få jobber å velge mellom.…”

The Disruption of Platform Economy on Income Generating: A Case Study of Workers in On-Demand Food Delivery Platforms in Bangkok

“…As shown in introduction that at the period of Great Recession which aligned which the rise of platform economy, many had turn to the platform economy in order to make a living or earn income to make ends meet (Kaufman, 2014), it seems that people's main motivation in joining platform work was money. This was also supported by a survey of Uber drivers in the United States in 2014 which stated that 91 percent of Uber drivers' main motivation for working as Uber driver was to earn income to support themselves and their family (Hall & Krueger, 2017 as cited in Oppegaard, 2018).…”

“…However, in many cases, platform such as Uber still provide a good employment opportunity to both part-time and full-time drivers alike. As study on Uber Black drivers in Oslo, Norway had shown, many full-time drivers on the platform found the job to be reliable and offers stable income (Oppegaard, 2018). Furthermore many drivers which were interviewed had a trouble finding job before becoming Uber Black drivers due to their low skilled or language difference as some of them are not Norwegian and therefore could not speak the language.…”