Framveksten av plattformmediert gigarbeid i Norge og den «norske arbeidslivsmodellen»

Abstract

Begrepet om den «norske arbeidslivsmodellen» utgjør ofte utgangspunktet for beskrivelsen av det norske arbeidslivet. Modellen framstilles gjerne som et institusjonelt rammeverk for regulering og organisering av arbeidsmarkedet som skal beskytte arbeidere mot å måtte akseptere dårlige lønns-og arbeidsvilkår. Modellen regulerer lønns-og arbeidsvilkår gjennom lov-og avtaleverk, og styrker arbeideres forhandlingsmakt og reservasjonslønn gjennom en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og tilgang på velferdsytelser. Det siste tiåret har vi likevel sett framveksten av plattformmediert gigarbeid i Norge, en type jobber der arbeidsvilkårene skiller seg fra de som generelt assosieres med den «norske arbeidslivsmodellen». I denne artikkelen undersøker vi møtet mellom plattformarbeid og den «norske arbeidslivsmodellen» gjennom en analyse av framveksten av plattformarbeid i drosjenaeringen og renholdsbransjen. Analysen tar utgangspunkt i en hypotese om at plattformene, for å etablere seg innenfor «arbeidslivsmodellen», tar i bruk en strategi som kan karakteriseres som «regulatorisk entreprenørskap» ved å utnytte juridiske gråsoner og utfordre og søke å endre reguleringer. Vi finner eksempler på at plattformer har drevet «regulatorisk entreprenørskap» i drosjenaeringen der etableringsforsøket til plattformen Uber ble den utløsende årsaken til en omregulering av vare-og tjenestemarkedet som la til rette for plattformenes forretningsmodeller og i renholdsbransjen, der plattformen Vaskehjelp AS unngår arbeidsgiveransvar og omgår arbeidsmiljøreguleringer ved å klassifisere renholderne som selvstendig naeringsdrivende oppdragstakere, uten at dette egentlig representerer et brudd med måten bransjen tidligere var organisert. Generelt finner vi at plattformselskapene i svaert liten grad har utfordret reguleringen av lønns-og arbeidsvilkår, men snarere funnet seg til rette i norsk arbeidsliv ved å utnytte det vi kaller «randsonene» av «arbeidslivsmodellen» og etablerer seg i allerede «gigifiserte» bransjer og tilpasser seg ansettelsesmodellene som kjennetegner disse. NøkkelordArbeidslivsregulering, den norske arbeidslivsmodellen, «gig»-arbeid, plattformarbeid

Same but different: On continuity and change in agricultural policy reforms

“…We also build on Vatn (1984, 1989), Farsund (2004), Grue (2014a, 2014b) and Almås (2002)—six empirically rich historical inquiries which in combination cover the period in question. These secondary sources contribute to the construction of the narrative, as well as to guiding and enlightening our reading of the empirical material.…”

“…Throughout the 1920s and 1930s, periodic overproduction of dairy products and high imports of grain drove prices down. This, combined with low profitability and a weak agricultural economy, initiated a growing acknowledgement that market regulation was necessary (Vatn, 1984). These conditions gave rise to regulative institutions, such as the trade law and the law on import, along with various measures (like rations and caps on concentrate) that attempted to ameliorate the dairy situation (Farsund, 2004).…”

“…The latter strategy linked the dual problem of overproduction of dairy products and high imports of concentrate feed inputs, and thus also addressed the central relation between feed producers and feed consumers. This idea involved the canalisation of production capacity by incentivising grain (feed) production in the best areas, which would both expand the possibilities for provision in the livestock and dairy sector through lowering the market pressure as well as increase the share of domestic feed production (Vatn, 1984). However, while grain prices were raised, the idea was not translated into a specific policy, and the war temporarily halted discussions on these issues.…”

Migrasjon og mobilitet – handlinger, mønstre og forståelser i norsk sammenheng

“…Arbeidet preges også av et teknologisk aspekt: Den digitale plattformen brukes for å koordinere markedet, håndtere kommunikasjon mellom kunde og arbeider og kontrollere arbeidsprosessen, og omtales ofte som «algoritmisk styring». I løpet av det siste tiåret har renholdsarbeid formidlet på digitale plattformer blitt en del av bransjen, men er ofte utenfor den tradisjonelle rammen av den norske arbeidslivsmodellen siden arbeiderne er karakterisert som selvstendig naeringsdrivende og ikke ansatte arbeidstakere (Valestrand & Oppegaard, 2022).…”

“…De siste to tiårenes institusjonelle endringer i bransjen kan forstås som tiltak, både fra bransjens parter og politisk side for å inkludere renholdsbransjen i «den norske arbeidslivsmodellen». Slike bransjetiltak blir likevel ikke tilstrekkelig, ettersom det plattformmedierte gig-arbeidet ofte formidles i en juridisk gråsone der mange arbeidere er selvstendig naeringsdrivende og arbeidstakerbegrepet mister sin juridiske stilling (Valestrand & Oppegaard, 2022). Derfor kan deler av renholdsbransjen utgjøre «den norske arbeidslivsmodellens» randsone.…”