Frivilliga organisationer, socialt arbete och expertis

Meeuwisse, Anna; Sunesson, Sune

doi:10.3384/svt.1998.5.2-3.2923

Cited by 9 publications

(6 citation statements)

References 2 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Medan kollektiv som är baserade på närvarons politik söker legitimitet med hänvisning till medlemmars egna erfarenheter, söker således idépolitiskt burna kollektiv legitimitet med hänvisning till de politiska idéerna i sig. I praktiken återfinns de två ofta sida vid sida i olika kombinationer (jfr Meeuwisse & Sunesson 1998;Hugemark & Roman 2012).…”

Section: Organisering Och Styrkaunclassified

Kampen för ett ”vi”

Hugemark¹

2022

SVT

View full text Add to dashboard Cite

Funktionshinderrörelsen är ett av flera exempel på hur människor organiserat sig för att åstadkomma rättvisa för en socialt missgynnad grupp. I takt med att organisationerna lyckats artikulera och etablera sina krav på den offentliga och politiska arenan har kampen också åstadkommit reella förändringar. En sådan organisation är Föreningen för utvecklingsstörda barn, ungdomar och vuxna (FUB). Organisationen bildades vid 1900-talets mitt och är en av de äldsta i den svenska funktionshinderrörelsen. FUB tas här som exempel på hur rörelseorganisationers ibland problematiska kamp för resurser och legitimitet kan förstås mot bakgrund av förutsättningar som är gemensamma för organisationer som driver politiska krav för underordnade grupper. I sådana organisationer uppstår återkommande oenighet i helt centrala frågor, som vilka gemensamma erfarenheter som är viktigast, hur medlemmar ska rekryteras och vilka politiska krav som ska drivas. Ett sätt att tolka sådana diskussioner är att individualisera problemen och att hänföra dem till inkompetens, samarbetssvårigheter, illojalitet etcetera. I den här artikeln förstås diskussionerna mot bakgrund av ett mer grundläggande problem: att politisk framgång betingas av organisationens storlek såväl som av hur entydigt den artikulerar sin kollektiva identitet och sina politiska krav. Dilemmat består i att risken för oenighet tenderar att öka ju fler personer organisationen lyckas rekrytera. Dilemmat mellan storlek och enighet kan inte lösas, icke förty måste det hanteras.

show abstract

Section: Organisering Och Styrkaunclassified

Kampen för ett ”vi”

Hugemark¹

2022

SVT

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Frivillige organisasjoner er blitt mer profesjonaliserte og ekspertdrevne, men samtidig mer knyttet til markedet og veldedighet (Andersen, 2018;Meeuwisse & Sunesson, 1998). Hybride organisasjoner, i samspill mellom privat, offentlig og frivillig sektor, er blitt sentrale (Andersen, 2018;Bengtsson, 2015;Loga, 2018) og knytter seg ofte til ideer om brukerstyring og aktivt medborgerskap, men forholdet mellom empowerment og økonomisk innsparing kan vaere tvetydig (Andersen, 2018;Loga, 2018).…”

Section: Frivillig Sektor Og Boligprosjekter For Vanskeligstilteunclassified

“…Konflikten mellom eierstyring og egenorganisering ble først tydelig da organisasjonen ville legge ned prosjektet og beboerne ikke ble involvert i beslutningen, eller fikk mulighet til å komme med forslag til løsninger. Dette kan forklares med at brukerstyring og aktivt medborgerskap i hybride organisasjoner kan skjule markedstenkning og økonomiske motiver (Andersen, 2018;Loga, 2018), eller vaere et uttrykk for organisasjonenes stiavhengighet og sosiale identitet knyttet til veldedighet og å gi akutt hjelp til de mest marginaliserte, snarere enn å hjelpe folk videre (Meeuwisse & Sunesson, 1998;Olsson & Nordfeldt, 2008;Vassenden et al, 2012).…”

Section: Diskusjonunclassified

Egenorganisering og frivillige organisasjoners rolle i kampen mot bostedsløshet – et deltakende aksjonsforskningsprosjekt

Aaslund¹

2020

TFB

View full text Add to dashboard Cite

Teori om sosiale bevegelser viser at for at kollektiv handling skal vokse fram, er det viktig med tilknytning til eksisterende organisasjoner. Verdien av brukermedvirkning understrekes i offentlige dokumenter om boligsosialt arbeid for de mest vanskeligstilte. Samtidig eksisterer det få mikrostudier av medvirkning i boligfeltet og frivillig sektors rolle i arbeidet. Artikkelen tar utgangspunkt i et aksjonsforskningsprosjekt som forsøkte å etablere et egenorganisert botilbud for bostedsløse, og spør: Hvordan kan frivillige organisasjoner bidra til å fremme og hemme egenorganisering blant bostedsløse?Prosjektet ble initiert av mennesker uten egen bolig på en akuttovernatting. Det ble organisert i samarbeid mellom framtidige beboere, en frivillig organisasjon og forskeren. Forskeren deltok i å utvikle prosjektet, og hadde hovedansvaret for forskningen. Artikkelen baserer seg på feltnotater, intervjuer og dokumenter innhentet over fire år. Data er analysert i samarbeid med beboerne i prosjektet. Teorier om egenorganisering og ressursmobilisering danner teoretisk ramme for diskusjonen.Samarbeidet avdekket at relasjonen mellom deltakerne, forskeren og organisasjonen endret seg gjennom prosessen. Graden av medvirkning var saerlig høy i prosjektets førfase. Mobilisering av ressurser og tilknytning til organisasjonens nettverk spilte en viktig rolle i tilblivelsesfasen. Dette ledet til mer formaliserte strukturer for å sikre medvirkning, mens koordinering og ledelse av ressurser ble sentralisert. I modningsfasen viste prosjektet gode resultater og mer bruk av deltakernes ressurser. Samtidig bidro uklarhet om maktforhold og medvirkning til barrierer, og til at prosjektet ble avsluttet.Studien viser at det ligger muligheter for innovasjon i økt medvirkning, men at slike prosesser er avhengige av ressurser og samarbeid med hjelpeapparat, organisasjoner og allierte. Samtidig synliggjør studien utfordringer knyttet til forståelsen av medvirkning i boligpolitikken. Ved å overse betydningen av makt og ressurser, midlertidigheten i prosjektorganisering og frivillige organisasjoners dobbeltrolle som både tjenesteyter og talerør for vanskeligstilte, står medvirkning i fare for å tømmes for egentlig innhold og bidra til kooptering av egenorganisert motstand snarere enn styrket medborgerskap.

show abstract

“…Compared to organizations representing specific interests, humanitarian organizations do not seek to represent specific groups. While the former build on self-organization, the main task of the latter is to organize activities and perform services for others Meeuwisse and Sunesson 1998). Humanitarian organizations, such as the Red Cross and Save the Children, often provide aid and help for vulnerable groups both in Sweden and abroad.…”

Section: Points Of Departurementioning

confidence: 99%

Europeanization Through Funding

Placido

Scaramuzzino²

2018

Europeanization in Sweden

View full text Add to dashboard Cite

Civil Society stands for one of the most ambitious projects and influential concepts relating to the study of modern societies. Scholars working in this field aim to secure greater equality of opportunity, democratic participation, individual freedom, and societal self-organization in the face of social deficits caused by globalizing neo-liberalism. This series deals with the multiple languages, different layers, and diverse practices of existing and emerging civil societies in Europe and elsewhere and asks how far the renewed interest in the concept can contribute to the gradual evolution of civil society in the wider world.

show abstract

Frivilliga organisationer, socialt arbete och expertis

Cited by 9 publications

References 2 publications

Kampen för ett ”vi”

Kampen för ett ”vi”

Egenorganisering og frivillige organisasjoners rolle i kampen mot bostedsløshet – et deltakende aksjonsforskningsprosjekt

Europeanization Through Funding

Contact Info

Product

Resources

About