Brukermedvirkningsdiskurser i den norske velferdspolitikken

Abstract

ProfessorAvdeling for pedagogikk og sosialfag, Høgskolen i Lillehammer Ole.Petter.Askheim@inn.no SAMMENDRAG Artikkelen analyserer argumentasjonen for brukermedvirkning slik den framkommer i statlige policydokumenter på velferdsområdet. Den stiller spørsmålet om hvilke diskurser som har satt sitt preg på argumentasjonen og om de er preget av kontinuitet eller brudd. En hovedkonklusjon er at dokumentene er kjennetegnet av en samproduksjonsdiskurs der individets rettigheter til innflytelse over eget liv i kraft av å vaere en fullverdig samfunnsborger kobles sammen med individuelt ansvar for så vel egen velferd som for fellesskapet. Diskursen knyttes til en sosialdemokratisk samarbeidsideologi som det har vaert betydelig konsensus om på tvers av ulike regjeringskonstellasjoner. Det stilles spørsmål om en slik konsensusorientering er under press ved at en konsumenttenkning og en liberal medborgerskapsforståelse i større grad kommer til syne etter at Høyre-Frp-regjeringen kom til makten fra 2013. Stikkord brukermedvirkning, diskurser, velferdspolitikk, policy-dokumenter ABSTRACT User involvement discourses in Norwegian welfare policyThe article analyses the argumentation for user participation, as this appears in Norwegian public documents in the welfare area. The question is asked which discourses have mainly influenced the argumentation and whether they are characterized by continuity or breaks. A main conclusion is that the documents are influenced by a co-production discourse where the individuals' rights to influence their lives as citizens of full value are connected with individual responsibility for their own welfare, as well as for the community they are part of. The discourse is connected to a social democratic ideology that has had conside-

Brukermedvirkning som innflytelse og deltakelse– en studie av omsorgslederes vurderinger

“…Det har vaert to konkurrerende perspektiver knytta til brukermedvirkning; henholdsvis et demokratiorientert perspektiv og et markedsorientert perspektiv (Andreassen, 2004;Andersen, 2011;Christensen & Fluge, 2016). Sjøl om disse perspektivene har ulike begrunnelser og legger vekt på forskjellige virkemidler, er de begge opptatt av brukernes innflytelse over eget tjenestetilbud (Askheim, 2017). De senere åra har imidlertid et tredje perspektiv kommet sterkere, nemlig brukermedvirkning gjennom samproduksjon (co-production) (Askheim, 2016).…”

3. Mellom empowerment og forskningsnytte? Refleksjoner overformål og form for brukermedvirkning i et rehabiliteringsforskningsprosjekt

“…Brukermedvirkningstenkningen i Norge har fått en sosialdemokratisk innpakning på tvers av skiftende regjeringskonstellasjoner, preget av samarbeid og liten vekt på interessemotsetninger (Askheim, 2017). Brukermedvirkningens kanskje vanligste organisatoriske form -råd og utvalg -er modellert etter den tradisjonelle norske -og nordiske -måten staten (offentlige myndigheter) samhandlet med organiserte innbyggergrupper/organisasjoner i det sivile samfunn på (Alm Andreassen, 2018).…”

Myndighetenes forventninger til pårørende som samprodusenter i omsorgstjenester

“…De finner at brukermedvirkning har gått over i en samproduksjonsdiskurs, som betyr at tjenestene blir mer individuelle, og at de eldre får mer ansvar i tillegg til rettigheter som en del av omsorgstjenestene. Askheim (2016Askheim ( , 2017 viser til at politikken har dreiet brukermedvirkning mer generelt i retning av en samproduksjonsdiskurs, det vil si å frigjøre ressurser hos den enkelte, og dermed også forvente større bidrag i tjenestene. Samtidig finnes det ulike teo-retiske tilnaerminger til samproduksjon, og hvordan tolkninger i praksis samsvarer med teorien og mulige konsekvenser av bestemte tolkninger er lite utforsket.…”

“…Den sosialdemokratiske velferdsstatens universelle ordninger og rettigheter gir individuell frihet, likestilling og sikrer en viss levestandard. Juhila, Raitakari og Löfstrand (2016) tar for seg hvordan økende liberalisering fører til en policy preget av en ansvarliggjøringsdiskurs som gjenspeiles i velferdstjenestenes krav til brukerne, også som nevnt i samsvar med Christensen og Fluge (2016) og Askheim (2017). Andersen (2012) viser hvordan det stadig blir større krav til egeninnsats for å fortjene arbeidsledighetsstønad i Sverige og Danmark, og ifølge Ringen (2006) har den skandinaviske velferdsstaten gått fra å vaere en «vi skal ta vare på deg»-velferdsstat til en «ta vare på deg selv»-velferdsstat.…”

“…Det vil si at plikt, ansvar og utføring av arbeid vektlegges i ønsket om nye former for samarbeid med pårørende, mens makt og rettigheter er utelatt. Dette er i samsvar med utviklingen av brukermedvirkning i retning av en samproduksjonsdiskurs jamfør Christensen og Fluge (2016) og Askheim (2016Askheim ( , 2017. Det må ifølge PA-perspektivet bevisst tilføres makt og likeverd for å identifisere hva som er brukernes verdier og å sikre at brukernes kunnskap tas hensyn til.…”