Brukermedvirkning i norsk eldreomsorg – følger kommunene opp statens styringssignaler?

Abstract

Metode: Artikkelens problemstillinger belyses ved hjelp av kvalitative intervjuer med kommuneledere og brukerrådsrepresentanter i ti kommuner. De kvalitative intervjudataene analyseres med utgangspunkt i tre teoretiske perspektiver på medborgerskap: det sosialliberale-, republikanske-og liberalistiske perspektivet.Resultater og konklusjoner: Hovedkonklusjonen i artikkelen er at selv om innholdet i Omsorg 2020-planen er lite kjent blant casekommunenes informanter, forstår og arbeider de med brukermedvirkning i eldreomsorgen på en måte som samsvarer med perspektivene og styringssignalene i planen. Både Omsorg 2020-planen og kommuneinformantene gir forrang til brukermedvirkning i eldreomsorgen på individnivå, og legger en forståelse av brukermedvirkning til grunn som harmonerer med et liberalistisk perspektiv på medborgerskap. I artikkelen understreker vi at det trolig ikke finnes en årsakssammenheng mellom planen og kommuneledernes perspektiver på brukermedvirkningens område. Casekommunene følger dermed ikke direkte opp styringssignalene i Omsorg 2020. Det er snarere trekk ved samfunnsutviklingen -som eksempelvis OECDs reformprogram for offentlig sektor, satsing på brukermedvirkning i helse-og omsorgssektoren gjennom mange år og generelle tendenser i retning av økt individualisering -som har påvirket kommunenes planer for eldreomsorgen.

Hjemmetjenester eller institusjonsomsorg? Et forvaltningskommunalt dilemma i norsk eldreomsorg

“…Stortinget har ikke minst vedtatt å innføre investeringstilskudd i både 1994 og 2008 for å stimulere heldøgnsomsorg på lokalt nivå (Westberg et al, 2019, s. 24-39). I denne artikkelen bidrar vi dermed til forskningslitteraturen om hvordan kommunene følger opp og balanserer ulike velferdspolitiske styringssignaler (Hanssen & Helgesen, 2012;Hanssen & Vabo, 2012;Sørvoll & Gautun, 2020).…”

“…Fra 2014 har kommunene hatt mulighet til å søke om å få refundert 55 eller 45 % av investeringskostnadene til bygging eller ombygging av sykehjem og omsorgsboliger. Det er sykehjemssatsinger som blir begunstiget med den høyeste tilskuddssatsen (Westberg et al, 2019).…”

“…De siste årene har det imidlertid blitt vanligere å snakke om «heldøgnsomsorg», som er et samlebegrep for sykehjem og omsorgsboliger som skal legge til rette for omfattende omsorgstjenester. Husbanken stiller som krav at omsorgsboliger som mottar investeringstilskudd, skal tilpasses og rettes mot personer med behov for tjenester gjennom hele døgnet (Westberg et al, 2019).…”

“…Det metodiske utgangspunktet for artikkelen er at informantenes utsagn kan tolkes både «faktuelt» og «begrepsmessig» (Kvale & Brinkmann, 2009;Drageset & Ellingsen, 2010;Sørvoll & Gautun, 2020). Vi mener det er rimelig å forvente at informantene i vår studie er kilder til faktuell saksinformasjon som belyser casekommunes bruk av hjemmetjenester, velferdsteknologi og relaterte emner.…”

“…Samtidig er det interessant å merke seg at en informant mener tilskuddet i liten grad stimulerer til rehabilitering av gamle omsorgsboliger. Det reflekterer at Husbanken stiller krav om at omsorgsboliger må vaere tilknyttet heldøgnstjenester for at søknader om investeringstilskudd skal kunne innvilges (Westberg et al, 2019). I klartekst betyr det at tilskuddet ikke legger til rette for flere nye eller rehabiliterte omsorgsboliger for eldre som trenger noe, men ikke svaert omfattende hjemmetjeneste hele døgnet.…”