Hjemmetjenester eller institusjonsomsorg? Et forvaltningskommunalt dilemma i norsk eldreomsorg

Abstract

I artikkelen diskuteres i hvilken grad kommunene følger opp det statlige styringssignalet om å bygge ut hjemmetjenestene for å legge til rette for at eldre kan bo lenger i eget hjem. Videre drøftes hvordan kommunene prioriterer mellom dette styringssignalet og oppfordringen fra det nasjonale styringsnivået om å bygge ut heldøgns omsorgsplasser. Analysene er basert på kvalitative intervjuer med 16 informanter i ti casekommuner, som dekker et stort spekter av kommunetyper med hensyn til størrelse, geografisk plassering og tjenestenivå. Studien tyder på at casekommunene i lang tid har bygget ut hjemmetjenestene, men at de i dag ikke har noen omfattende satsing på dette området. Det er snarere slik at styringssignalet om å videreutvikle hjemmetjenestene kan ha blitt nedprioritert som følge av det sterke styringssignalet om å bygge ut institusjonsomsorgen for eldre. Intervjudataene illustrerer et allment forvaltningskommunalt dilemma. I en situasjon preget av mange styringssignaler i eldreomsorgen er kommunen som forvalter av statlige målsettinger tvunget til å foreta vanskelige avveininger. Casekommunenes prioriteringer viser at øremerkede tilskudd -i form av Husbankens investeringstilskudd -kan ha gått på bekostning av arbeidet med et hjemmetjenestetilbud som legger til rette for at eldre kan bo lenger hjemme.

Technology as ‘time saver’ and the ‘saviour’ of older adult care:

“…In summary, the included policy documents approach the need for and effect of different types of telecare, or care at a distance technologies in vastly different ways. One represents an orthodoxy in which continued institutional care is emphasized, the other a less paternalistic approach in which autonomy and care at home is prioritized (see also Gautun & Sørvoll, 2021). The difference between them is, we believe, indicative of how struggles between opposing positionings are made more explicit, signalling, perhaps, a fork in the road and a potential change in direction towards increased acceptance of technology in care.…”