Samproduksjon i mulighetsrommet for brukermedvirkning i norske helse- og omsorgstjenester

Abstract

Ideen om at brukere er deltakende og aktive samarbeidspartnere når det gjelder sine egne velferdstjenester, er sentral i de politiske strategiene for norske helse-og omsorgstjenester. Brukermedvirkning og samproduksjon fremstilles som et ideal for tjenestene. Men hva skjer med dette idealet i en arbeidshverdag hvor deltakerne i samproduksjonen kan ha svaert ulike interesser og motivasjoner for å delta? Basert på feltarbeid i to norske kommuner utforsker vi i denne artikkelen mulighetsrommet for brukermedvirkning som samproduksjon. Gjennom fortetting av etnografiske data presenterer vi tre caser som illustrerer essensielle betingelser og utfordringer i hjemmesykepleien, sykehjem og bofellesskap. De ulike hverdagskontekstene innen disse tre områdene begrepsfestes som «omsorgssettinger». Analysen viser at sentrale begrensninger av brukermedvirkningens mulighetsrom innen hjemmetjenestene handler om tidspress og individualisering av de ansattes ansvar: I sykehjemmet dreier det seg om profesjonshierarkier og kommunikasjon via pårørende; og i bofellesskap om profesjonskultur. Studien gir innsikt i variasjon av samproduksjonens betingelser og utfordringer i hverdagskontekster, som her er knyttet til hjemmetjenester for eldre, institusjonstjenester for eldre og tjenester i bofellesskap for personer med psykisk utviklingshemning.

Multisyke eldre pasienters erfaringer med brukermedvirkning ved utskrivning fra sykehus

“…Et teoretisk begrep som fanger opp disse sentrale elementene ved brukermedvirkning er samproduksjon, som i dag utgjør et ideal for helse-og omsorgstjenestene (Bikova & Christensen, 2022). Samproduksjon er ikke noe nytt, men har sitt opprinnelige opphav i forskning på offentlig reformpolitikk (Ostrom 1972).…”

“…Det har generelt vaert lite oppmerksomhet på utfordringene som oppstår når idéen om «den samproduserende pasienten» møter virkeligheten i helsesektoren (Bikova & Christensen, 2022). For eksempel er det ikke alle pasientgrupper som hverken ønsker eller kan ta en rolle som aktive deltakere i slike prosesser (McColl-Kennedy et al, 2017).…”