Beskytter assimilering mot diskriminering?

Abstract

Beskytter assimilering mot diskriminering? Opplevd diskriminering blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i det norske arbeidslivet Does assimilation protect against discrimination? Experiences of labour market discrimination among immigrants and descendants of immigrants in Norway

Who wants to be Norwegian – who gets to be Norwegian? Identificational assimilation and non-recognition among immigrant origin youth in Norway

“…The result is that a considerable share of the second generation develop an identity as Norwegians while simultaneously develops an increasing sense of not having one's own identity recognized by others. This finding is consistent with research pointing to the so-called integration paradox, which structural integration is associated with more selfreported experiences of discrimination, due to higher expectations of equal treatment and because integration in majority social arenas provide more opportunities for discriminatory treatment and feelings of exclusion (Midtbøen and Kitterød 2019;Steinmann 2019). Our findings reveal a similar integration paradox: the more immigrant origin adolescents selfidentify as Norwegianthe greater the contrast to how they feel others view them as outsiders.…”

“…Survey-based studies also document a significant amount of perceived labour market discrimination among ethnic minorities. For example, analyses based on Statistics Norway's Living conditions survey among the immigrant population, conducted in 2016, show that 19 per cent of respondents with backgrounds from Turkey, 13 per cent of respondents with backgrounds from Sri Lanka, 26 per cent of respondents with backgrounds from Pakistan, and 12 per cent of respondents with backgrounds from Vietnam report that they have been subject to discrimination due to their ethnic background by colleagues, superiors or clients during the last twelve months (Midtbøen and Kitterød 2019). Norwegian-born children of immigrants are no less prone to feel discriminated against than those who have immigrated themselves, and the relationship between discrimination and integration/assimilation remains less than straight forward.…”

Strukturell rasisme i en strukturelt inkluderendevelferdsstat?

“…Verken eksperimentelle studier eller nyere analyser av surveydata finner forskjeller mellom generasjonene i tilgang til arbeidsmarkedet eller opplevd diskriminering på arbeidsplassen. Om noe er det snarere slik at de som har lyktes i å få seg jobb i høystatusyrker, som er tilfellet for mange etterkommere av innvandrere i dag, rapporterer mer diskriminering enn andre (Midtbøen & Kitterød, 2019), et fenomen som gjerne kalles «integrasjonsparadokset» i faglitteraturen (for eksempel Tuppat & Gerhards, 2020). Dette tilsynelatende paradokset kan skyldes at investering i høyere utdanning øker forventninger om likebehandling, og at innlemming i majoritetsdominerte eliteyrker gir større eksponering for diskriminering.…”

“…Det er ikke gitt at erfaringer med rasisme og diskriminering skaper sosioøkonomisk stagnasjon. Kanskje er forholdet til og med motsatt; erfaringer med rasisme og diskriminering kan oppleves saerlig sterkt for dem som har lyktes i å fullføre høyere utdanning og sikre jobber med høy status i samfunnet (se Midtbøen & Kitterød, 2019 for en utdyping av dette poenget).…”

Mobbing og hatytringer blant skoleungdom i Oslo: Betydningen av elevenes minoritetsbakgrunn og skolekonteksten

“…For eksempel viser flere studier at det å tilhøre en etnisk minoritetsgruppe gjør deg mer utsatt for fordommer, eksklusjon og diskriminering (jf. Midtbøen, 2016;Midtbøen & Kitterød, 2019) i tillegg til hatefulle ytringer rettet mot hvem du er (Fladmoe & Nadim, 2017). Dette gjelder saerlig for personer med synlig etnisk minoritetsbakgrunn.…”