Strukturell rasisme i en strukturelt inkluderendevelferdsstat?

Midtbøen, Arnfinn H.

doi:10.18261/issn.1504-291x-2021-01-09

Cited by 21 publications

(10 citation statements)

References 32 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…I denne artikkelen vil jeg diskutere hvordan en svekkelse av disse forholdene, som den politiske filosofen Nancy Fraser (2003Fraser ( , 2009 beskriver som sentrale for «deltakelse på like vilkår», kan forstås i lys av teori og forskning om rasisme. Hovedmålet med denne inngangen er å bidra med empirisk kunnskap om hva «underliggende strukturer» som kan bidra til «ulikhetsskapende prosesser», blant annet med tanke på «minoriteters makt og muligheter i samfunnet» (Midtbøen, 2021), kan bety i en norsk kontekst og derigjennom belyse relevansen av et strukturelt perspektiv på rasisme. Problemstillingen som utforskes og diskuteres er hvordan konsekvenser av markedsretting i grunnskolen kan forstås i lys av teorier om og forskning på rasisme.…”

Section: Innledningunclassified

“…Til tross for at begrepet har vaert utviklet for å beskrive amerikanske samfunnsforhold, har strukturelle perspektiv på rasisme også gjort seg gjeldende innenfor norsk samfunnsforsking. De siste par årene har begrepet blant annet blitt satt på dagsorden i kjølvannet av politidrapet på George Floyd i USA våren 2020, som resulterte i at den amerikanske Black Lives Matter (BLM) bevegelsens arbeid mot strukturell rasisme fikk oppslutning og oppmerksomhet også i Norge (Midtbøen, 2021).…”

Section: Rasisme Og Strukturell Diskrimineringunclassified

“…Til tross for oppmerksomheten rundt og anerkjennelsen av systematisk diskriminering og rasisme som et strukturelt problem, er det imidlertid stilt spørsmål ved hvorvidt betegnelsen strukturell rasisme er et godt og presist nok begrep, spesielt som analytisk og vitenskapelig begrep (Midtbøen, 2021;Orupabo, 2021). Orupabo (2021) peker blant annet på at premisset om at rasisme kan vaere «her, der og overalt hele tiden» (s. 117), gir et lite hensiktsmessig utgangspunkt for forskning på rasismens omfang og konsekvenser.…”

Section: Rasisme Og Strukturell Diskrimineringunclassified

“…Samtidig peker hun på at en strukturorientert tilnaerming «representerer en absolutt forståelse av makt» (s. 118) som i liten grad tar hensyn til hvordan ulikhetsskapende prosesser både er relasjonelle og kontekstbundne. Denne begrensningen er også fremmet av Midtbøen (2021), som viser til at en omfattende kritikk innenfor forskningsfeltet har vaert at teorier om strukturell rasisme har et deterministisk preg, som kan bidra til å underkommunisere både hvordan ulikhetsskapende prosesser kan vaere knyttet til andre sosiale kategorier enn rase og etnisitet, men også hvordan det kan bidra til å tilsløre positive samfunnsendringer.…”

Section: Rasisme Og Strukturell Diskrimineringunclassified

See 3 more Smart Citations

Markedsretting av utdanning og strukturell rasisme

Bjordal¹

2023

NOST

View full text Add to dashboard Cite

Denne artikkelen belyser konsekvenser av markedsretting i grunnskolen i Oslo. Basert på en kvalitativ studie av hvordan kombinasjonen av politiske virkemidler som fritt skolevalg, stykkprisfinansiering, offentliggjøring av resultater og resultatstyring «virker» i ulike skolekontekster, diskuterer artikkelen hvordan negative konsekvenser av denne politikken kan forstås i lys av teorier om og forskning på rasisme. Bakgrunnen for denne tilnaermingen er funn som viser at selv om de politiske virkemidlene har vaert innført ut fra hensyn om å styrke kvalitet, forbrukermakt og et mer rettferdig utdanningssystem som ivaretar individuelle behov, bidrar politikken i praksis til å svekke etniske minoritetselevers materielle, kulturelle og politiske betingelser i skolen. Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom hvordan kombinasjonen av de ovennevnte virkemidlene bidrar til å institusjonalisere et statushierarki der etniske minoritetselever får en underordnet status og svekkede opplaeringsvilkår. I denne artikkelen diskuteres det hvorvidt disse konsekvensene kan forstås som et uttrykk for strukturell rasisme. Hovedmålet med denne inngangen er å bidra med empirisk kunnskap om hvordan strukturell diskriminering langs etniske skillelinjer kan komme til uttrykk i den norske skolen og derigjennom belyse relevansen av et strukturelt perspektiv på rasisme.

show abstract

Section: Innledningunclassified

Section: Rasisme Og Strukturell Diskrimineringunclassified

See 2 more Smart Citations

Markedsretting av utdanning og strukturell rasisme

Bjordal¹

2023

NOST

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Saerlig er det gutter fra arbeiderklassen som kommer til syne i «stakkars oss»-fortellingene om ungdom som farlige, opprørske og uberegnelige. Mens bekymringen for ungdomsproblemer i USA tidlig også var sterkt knyttet til rase og etniske skillelinjer (Du Bois, 1903), har dette saerlig blitt et viktig og omstridt tema i norske problem fortellinger om ungdom de siste tiårene (Friberg, 2021;Midtbøen, 2021). Også her står unge, mannlige etterkommere av innvandrere i urbane områder i en saerstilling (Anderson et al, 2012).…”

Section: «Stakkars Oss»-og «Stakkars Dem»fortellinger I Ungdomsforskningenunclassified

Når ungdom ruser seg

Bilgrei¹,

Bakken²,

Pedersen³

2021

Ungdommen

View full text Add to dashboard Cite

Traditionally, the use of cannabis has been associated with more deviance and psychosocial problems than the use of alcohol among adolescents in Norway. Drawing on national survey data, we present trends in the use of both substances since the early nineties and ask: Are cannabis users still characterized by more psychosocial problems compared to those who only drink alcohol? Moreover, how do young people evaluate the health harms associated with alcohol and cannabis use? We show that the use of alcohol declined rapidly after the turn of the millennium, while the use of cannabis currently seems to be on the rise. Immigration from non-European countries is associated with the reduction in alcohol use. However, adolescents with backgrounds from certain countries, particularly in the Middle East, combine alcohol abstinence with the use of cannabis. Overall, the cannabis users are more frequently involved in rule-breaking behaviour and have poorer mental health compared to those who only drink alcohol, although they are quite similar to alcohol users in terms of relations to friends, peers and school. We also find that the youngest adolescents rate cannabis as much more harmful than alcohol. However, by the age of 17–18, boys rate alcohol as slightly more harmful than cannabis. Finally, we discuss these findings in relation to the increasing digitalisation of young people’s lives.

show abstract