Behov for praktisk hjelp og sosial kontakt — En intervjustudie blant hjemmeboende eldre i Norge

Skaar, Ragnhild; Fensli, Marthe M. Fosse; Söderhamn, Ulrika

doi:10.1177/010740831003000208

Cited by 5 publications

(7 citation statements)

References 13 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Relations will necessarily develop differently, depending on the personalities of the individual care recipient and the individual caregiver. The need for social contact has been emphasized repeatedly (Marczak et al, 2019;Neumann et al, 2016;Skaar et al, 2010;Tønnessen & Nortvedt, 2012). The impact of loneliness on quality of life among older people has been described as "living in a bubble"; that is, living in a constant state of loneliness with no hope of cure, and with the consequences most apparent when facing barriers in everyday life (Taube et al, 2016).…”

Section: Professional Positions To Social Carementioning

confidence: 99%

Social care for older people – a blind spot in the Norwegian care system

Schönfelder

Eggebø

Munkejord

2020

Social Work in Health Care

View full text Add to dashboard Cite

A growing number of older people in Norway receive care services at home. Public policy aims at promoting social safety, preventing social problems and providing recipients of care with the means to live an active and meaningful everyday life together with others. However, health-related services have long been prioritized at the expense of other care services. Our aims are to investigate how professional caregivers in Norwegian home care for older people relate their professional mandate to social care to assess what different professional positions regarding social care imply for realizing the ideal of integrated and person-centered care. Interviews with 16 professional caregivers are analyzed within the framework of positioning theory. A variety of discursive positions relating the own professional mandate to social care are identified. Findings suggest that the absence of common standards leaves it up to the individual caregiver if social care needs are met or not. Common standards for social care delivery and a more suitable skill mix among health and social care professionals are proposed.

show abstract

Section: Professional Positions To Social Carementioning

confidence: 99%

Social care for older people – a blind spot in the Norwegian care system

Schönfelder

Eggebø

Munkejord

2020

Social Work in Health Care

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…De negative konsekvensene ensomhet kan ha på fysisk og psykisk velvaere, er godt dokumentert (Helse-og omsorgsdepartementet, 2013; Taube, Jakobsson, Midlöv & Kristensson, 2016). Flere studier påpeker i så måte viktigheten av å ikke bare ivareta de eldres behov for helsetjenester, men også å se til at deres behov for samvaer og sosial kontakt blir møtt (Alvsvåg & Tanche-Nilssen, 1999;Munkejord et al, 2017;Skaar, Fensli & Söderhamn, 2010;Skatvedt & Norvoll, 2016). Betydningen av å imøtekomme sosiale omsorgsbehov understøttes også av § 1-1 i lov om kommunale helse-og omsorgstjenester fra 2011 (Helse-og omsorgstjenesteloven, 2011).…”

Section: Innledningunclassified

“…Realiteten for mange hjemmehjelpere, også i storbykommuner som Bergen, er likevel den at når de kommer hjem til brukere som lever med demens, som er døende, psykisk syke, rusavhengige eller bare litt skrøpelige, så kan det oppleves etisk problematisk å ikke ha mulighet til å imøtekomme i alle fall noen av brukernes varierende omsorgsbehov (jf. Skatvedt & Andvik, 2014).…”

Section: Situasjonell Og Relasjonell Praksisunclassified

Sosial omsorg

Munkejord

Schönfelder

Eggebø

2018

TFO

View full text Add to dashboard Cite

SAMMENDRAG I Norge har det over lang tid vaert en tendens til å vektlegge helserelatert omsorg på bekostning av øvrige tjenester i den hjemmebaserte eldreomsorgen. Vi hevder at dette har ført til at sosiale omsorgsbehov langt på vei er blitt en blind flekk. Dette til tross for at vi vet at ensomhet og isolasjon kan føre til redusert velvaere og skrantende helse, og til tross for at sosiale omsorgsbehov inngår blant oppgavene som skal ivaretas i henhold til lov om kommunale helse-og omsorgstjenester. Basert på en kvalitativ studie fra to kommuner i Norge, og ved hjelp av Kari Waerness' perspektiv på omsorgsrasjonalitet, analyserer vi i denne artikkelen hjemmehjelperens omsorgsarbeid som case. Derigjennom illustrerer vi hvordan sosialt omsorgsarbeid kan gjøres, samt hvilken betydning sosialt omsorgsarbeid kan ha for hjemmeboende eldre. Avslutningsvis argumenterer vi for at det er nødvendig å gjøre grep av både faglig, kulturell og strukturell art for at sosial omsorg ikke fortsetter å vaere en blind flekk, men derimot blir et sentralt innsatsområde i dagens hjemmetjenester.

show abstract

“…I bygdene i Skandinavia er familien og naboene ofte beskrevet som viktige omsorgspersoner som har oversikt og gir viktige bidrag når det gjelder hjelp og sosial kontroll (Bygdell, 2014;Lima & Slagsvold, 2009). Enkeltpersoners frivillige, uorganiserte og uformelle omsorgsbidrag er beskrevet som samvaer, tilsyn, handling, personlig hygiene, husarbeid, kontakt med helsetjenesten og noe helsehjelp, transport, hagearbeid og reparasjoner (Andfossen, 2021, s. 33-34;Nergård, 2015;Skaar et al, 2010). I vår studie definerer vi uformell omsorg som den frivillige, ulønnede, uorganiserte omsorgen som utøves av privatpersoner og familie.…”

Section: Introduksjonunclassified

Om uformell omsorg: en kvalitativ studie fra sjøsamiske kystsamfunn i Finnmark

Mehus¹,

Giæver²

2022

TFO

View full text Add to dashboard Cite

I Norge er det en helsepolitisk målsetting at alle skal kunne bo hjemme lengst mulig, også hvis man trenger helsehjelp som kan gis hjemme. For å muliggjøre dette er uformell omsorg svaert viktig. Over 50 % av befolkningen er involvert i uformelle omsorgsoppgaver. Dette innebaerer blant annet tilsyn, bistand til handling, husvask og transport og noen ganger oppgaver av mer helsemessig art. Hensikten med denne studien er å belyse innholdet i den uformelle omsorgen som gis i rurale kystkommuner i Finnmark, samt å drøfte etiske dilemmaer tilknyttet dette. Vi intervjuet seks kvinner og menn mellom 65 og 75 år. Vi benyttet innholdsanalyse og identifiserte tre typer omsorgspraksiser: a) å bistå med uformell helsehjelp; b) å holde øye med hverandre; og c) å dele mat og det man høster i naturen. I tillegg fortalte deltagerne om ulike etiske dilemmaer rundt det å vaere involvert i disse omsorgsoppgavene. Mer overordnet viser studien at den uformelle omsorgen utføres ulønnet, uorganisert og ivaretar de hjemmeboende eldre. Den representerer et hvilende nettverk som fungerer som sikkerhetsnett når de offentlige helse-og omsorgstjenestene ikke imøtekommer omsorgsbehovet.

show abstract

Behov for praktisk hjelp og sosial kontakt — En intervjustudie blant hjemmeboende eldre i Norge

Cited by 5 publications

References 13 publications

Social care for older people – a blind spot in the Norwegian care system

Social care for older people – a blind spot in the Norwegian care system

Sosial omsorg

Om uformell omsorg: en kvalitativ studie fra sjøsamiske kystsamfunn i Finnmark

Contact Info

Product

Resources

About