Om uformell omsorg: en kvalitativ studie fra sjøsamiske kystsamfunn i Finnmark

Abstract

I Norge er det en helsepolitisk målsetting at alle skal kunne bo hjemme lengst mulig, også hvis man trenger helsehjelp som kan gis hjemme. For å muliggjøre dette er uformell omsorg svaert viktig. Over 50 % av befolkningen er involvert i uformelle omsorgsoppgaver. Dette innebaerer blant annet tilsyn, bistand til handling, husvask og transport og noen ganger oppgaver av mer helsemessig art. Hensikten med denne studien er å belyse innholdet i den uformelle omsorgen som gis i rurale kystkommuner i Finnmark, samt å drøfte etiske dilemmaer tilknyttet dette. Vi intervjuet seks kvinner og menn mellom 65 og 75 år. Vi benyttet innholdsanalyse og identifiserte tre typer omsorgspraksiser: a) å bistå med uformell helsehjelp; b) å holde øye med hverandre; og c) å dele mat og det man høster i naturen. I tillegg fortalte deltagerne om ulike etiske dilemmaer rundt det å vaere involvert i disse omsorgsoppgavene. Mer overordnet viser studien at den uformelle omsorgen utføres ulønnet, uorganisert og ivaretar de hjemmeboende eldre. Den representerer et hvilende nettverk som fungerer som sikkerhetsnett når de offentlige helse-og omsorgstjenestene ikke imøtekommer omsorgsbehovet.