A solution to the puzzle of when death harms its victims

Døden som et onde

“…Julian Lamont tar utgangspunktet i en preferansebasert teori om velferd og argumenterer for at når døden inntreffer så vil preferansene til antemortem-personen -forstått som personen før hun døde -bli frustrert. Følgelig skades individet på det tidspunktet hun dør (Lamont, 1998). 18 I likhet med alle de seks responsene på tidsargumentet har også konkurrentismen vaert gjenstand for kritikk.…”

“…Enkelte har kritisert indefinitismen for å ha absurde konsekvenser. Naermere bestemt hevder noen at indefinitismen impliserer at hendelser kan finne sted, selv om de ikke finner sted på noe tidspunkt (Lamont, 1998;Feit, 2002). Andre igjen bemerker at slik kritikk er skivebom ettersom indefinitisme først og fremst er et epistemisk snarere enn ontologisk syn om døden.…”

The Evil of Death Revisited

“…For a recent exchange on the question when death is bad for the person who dies, see Lamont 1998, Li 1999, and Grey 1999. For a discussion of the more general puzzle as to when persons exemplify "posthumous" properties (properties such as "being eulogized"), see Ruben 1988; I briefly defend my approach against Ruben in note 13.…”

Accounting for the Harm of Death

“…Bradley (, p. 86). Feit (), Lamont (), and Silverstein () agree that this is the relevant question posed by Epicurus about the badness of death. Hanser does not explicitly raise this point, but the above passage indicates that he would endorse this version of the Epicurean challenge.…”