We report the case of a previously healthy 32-year-old man presenting with severe headache on 2 separate expeditions to Cho Oyu (8201 m). No brain imaging was performed after the first expedition. On the second expedition, thrombosis of the superior sagittal sinus was detected. Investigations for hypercoagulable states, including polycythemia, were negative. He had no neurological symptoms except headache, vomiting, and slight drowsiness. In retrospect, there are strong indications that cerebral thrombosis caused his headache on the first expedition as well. Severe headache occurring at high altitude that persists despite adequate treatment for high-altitude cerebral edema should raise suspicion of a cerebrovascular disorder.
Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør--Øst og har en rekke nasjonale funksjoner. Høringsuttalelse fra Norsk kirurgisk forening (NKF) og Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi (NKT traume) vedrørende prehospital clam--shell thoracotomi utført av anestesileger Norsk anestesiologisk forening (NAF) beskriver clam--shell thoracotomi som en nødprosedyre, til bruk prehospitalt av anestesileger i Norge. NAF anbefaler at clam--shell skal innføres som prosedyre, og forutsetter at de lokale kirurgiske miljøene skal bidra til å sikre nødvendig kompetanse uten å stille spørsmål om en slik praksis oppfattes som forsvarlig fra kirurgisk synspunkt. NAF beskriver clam--shell thoracotomi som et inngrep som krever minimalt utstyr og svaert begrenset opplaering selv om man i vage ordelag beskriver at det skal stilles krav til skriftlige prosedyrer for teoretisk og praktisk minimumsopplaering. NAF beskriver videre at gjennomføringen av denne utfordrende prosedyren i den prehospital situasjon kan medføre at legen kommer i en etisk vanskelig situasjon. Det refereres til Helsepersonell--loven når det gjelder forsvarlighet. Det refereres blant annet at 'faglig forsvarlighet handler først og fremst om å kjenne sine egne begrensninger i møtet med den enkelte pasient'. Denne viktige erkjennelsen synes etter vårt syn bagatellisert i iveren etter å legitimere en prosedyre på svaert spinkelt grunnlag. Ideen om at prehospital clam--shell thoracotomi skal innføres som prosedyre i Norge stammer fra enkelte anestesileger i prehospital tjeneste som har hatt hospiteringsopphold ved HEMS (Helicopter Emergency Medical Services) i London, der prehospital thoracotomi har vaert prosedyre i mange år. Man refererer til at bruken av prosedyren der har ført til økt overlevelse som grunnlag for anbefalingen fra NAF. Disse uttalelsene krever utdypende kommentarer. Østlige del av London har det høyeste antall stikkskader i Europa. Helikopter på dagtid og ambulansebil på natt er bemannet med en liten gruppe spesialtrente leger. Indikasjonene for thoracotomi er som anført, mistanke om hjertetamponade og tap av livstegn <10minutter før aktuell prosedyre iverksettes, samt transporttid til sykehus >10 minutter. Etter utført prosedyre er imidlertid transporttiden inn til sykehus likevel kort i sentrale London. Det betyr at dette er en prosedyre som krever opplaering av få personer, prosedyren utføres 'ofte' og transporttid til sykehus etter utført prosedyre er alltid kort. Dette er viktig å ha med seg i vurderingen på om dette er overførbart til norske forhold da selv i England er prosedyren kun aktuell i begrensete deler av London. Når det er sagt, er resultatene av denne praksisen som følger: Av 906
169Ullevål 3.11. 2016 med dette som tema. Der kom mange aktørar til orde, utan at ein kom fram til noka semje.Etter dette fagmøtet fekk styret i NAF med seg NAKOS og Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi (NKT) og sende ein førespurnad til sekretariatet for «Bestillerforum RHF» om å få gjort ei nasjonal metodevurdering i denne saka. Slik kan vi få gjort ei fagleg vurdering også av ein «nøytral» instans.Deler av det prehospitale miljøet er klart for å innføre prehospital torakotomi som ein prosedyre som på gjevne indikasjonar kan utførast (1), medan Norsk kirurgisk forening og Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi i klare ordelag har gått imot (2). Det er ikkje til å leggje skjul på at det er ulike syn også internt i NAF i denne saka, noko som kom fram både på årsmøtet og fagmøtet. Styret i NAF ynskjer difor å sjå resultatet av ei nasjonal metodevurdering før vi konkluderer. Re: Prehospital torakotomi ved traumatisk hjertestans169Kaljusto og medarbeidere ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, har publisert en studie som viste utfallet hos pasienter med penetrerende hjerteskade i perioden 2001 -10 (1). De identifiserte 60 pasienter, hvorav 31 ankom sykehuset, mens 29 døde på åstedet. Dette er om lag tre ganger så mange som Glambek og medarbeidere legger til grunn i sin kommentar. I det publiserte arbeidet var det totalt 46 pasienter som oppfylte de anatomiske og fysiologiske kriteriene for prehospital torakotomi. Av disse ble 29 erklaert døde utenfor sykehuset, mens 17 ble transportert dit. Hos åtte av disse var det på skadestedet ikke tegn til liv, og ni fikk hjertestans under transporten. Når det gjelder transporttid til Ullevål, fastholder Glambek og medarbeidere at de fleste stikkskader i Norge skjer i sentrum av de største byene. I den omtalte studien fra Ullevål hadde imidlertid alle pasientene en transporttid på over ti minutter, med unntak av én. Avhengig av hvordan pasientpopulasjonen stratifiseres, varierte median transporttid fra 21 minutter til 30 minutter. Majoriteten av pasientene er dermed lenger enn ti minutter fra sykehus, men de har allikevel relativt kort transporttid. Ifølge Glambek og medarbeidere ligner dette situasjonen i London.Det er korrekt at Gareth Davies fra London Air Ambulance under et foredrag i oktober 2016 i Oslo fortalte at de i London nå utfører to prehospitale torakotomier per uke. Dette skyldes at de har utvidet indikasjonen for prosedyren. Det er derfor ikke korrekt å knytte dagens praksis til overlevelsesresultater fra 1993 -2008. Glambek og medarbeidere understreker at det ikke er selve prosedyren de mener er etisk tvilsom, men ressursbruken knyttet til opplaering av anestesileger som jobber prehospitalt. Vi har beskrevet hvordan undervisningen foregår -det skjer på allerede etablerte kurs hvor obligatoriske og standariserte prosedyrer innøves, derfor er ressursbruken meget begrenset. Det er heller ikke slik at trening på torakotomi går på bekostning av trening på mer hyppige eller relevante prosedyrer.Glambek og medarbeidere hevder at prosedyren forutsette...
Re: Antibiotikabruk i sykehus og sykehjem603 I Tidsskriftet nr. 5/2017 omtales økende antibiotikaresistens (1) og bruk av bredspektret antibiotika ved urinveisinfeksjoner på sykehjem (2) med budskap om å følge de nasjonale retningslinjene for antibiotika bruk i primaerhelsetjenesten (3). Vi har nylig publisert en evaluering av urindyrkningssvar og empirisk behandling hos 161 ikke-gravide kvinner med mistenkt akutt cystitt i en solopraksis (4). Vi fant signifikant oppvekst hos 62 % av 126 pasienter som startet antibiotikabehandling. E.coli stod for 75 % av infeksjonene, og for alle påviste bakterier var hyppigheten av resistens mot nitrofurantoin 7 %, pivmecillinam 20 %, trimethoprim 20 % og amoxicillin 33 %. For de to mest brukte antibiotika -pivmecillinam og trimethoprim -må man altså kunne påregne terapisvikt hos opptil 20 % av pasientene. 15 pasienter (9 %) hadde glede av dyrkningssvaret ved at de enten skiftet (n = 10) eller startet (n = 5) antibiotikabehandling.Tilsvarende fant vi positiv nasofarynksdyrkningssvar hos knapt halvparten av pasientene med akutt sinusitt (n = 220) (upubliserte datea). Etter retningslinjene skal penicillin vaere førstevalg og behandling først gis etter symptomvarighet på minst en uke (3). I vår studie var bare 43 % av bakteriene følsomme for penicillin, hovedsakelig pga. oppvekst av Haemophilus influenzae (42 %) og Moraxella catarrhalis (10 %). Det bemerkes også at det ikke var noen signifikant forskjell i varighet av symptomer mellom de med og uten oppvekst. 14 % av pasientene enten skiftet (n = 18) eller startet antibiotikabehandling (n = 13) ut fra oppvekstsvar og manglende klinisk bedring. Vi antar at mange allmennpraktikere har tilsvarende erfaring med terapisvikt med penicillin ved bihulebetennelse, og at noen pasienter ikke lar seg motivere til å avvente behandling den første uken med symptomer.Vi støtter opp under de norske retningslinjene for antibiotikabehandling ved cystitt og sinusitt, men vårt budskap er for det første at mange cystitter og sinusitter kan gå spontant over uten antibiotikabehandling. For det andre kan på fastlegekontorer dyrkningsprøver motivere pasienter til å avvente behandling og sikre mål-rettet antibiotikabehandling ved manglende spontanbedring. Man må dessverre akseptere at en del vil trenge bredspektret antibiotika. Denne fremgangsmåten vil føre til økt mikrobiologisk prøvetak-ning, men kan bidra til redusert bruk av antibiotika og mer målrettet behandling. For det tredje kan i legevaktsammenheng en vent-ogse-resept vaere en løsning, men norske erfaringer viser at knapt halvparten av pasientene henter ut en slik resept (5). Stephanie Knudtzon stephanie.knudtzon@gmail.com Jørgen KnudtzonStephanie Knudtzon (f. 1992) er medisinstudent ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet i Trondheim. Ingen oppgitte interessekonflikter.Jørgen Knudtzon (f. 1954) er spesialist i barnesykdommer og allmennmedisin, og fastlege ved Sinsen legesenter. Ingen oppgitte interessekonflikter. Re: Etikk og estetikk ved prehospital torakotomi603-4Vi setter pris på de...
Patients with life-or limb-threatening severe injuries pose a challenge to prehospital services. Time-critical decision making and treatment are challenging because of occasional incomplete information, limited resources, adverse environments, and a range of basic and advanced technical skills available. To prepare for these infrequent critical situations, medical personnel from the helicopter emergency medical service at Oslo University Hospital developed a 1-day advanced trauma training course focusing on individual skills and teamwork during resuscitative procedures. Methods: Participants were trained under supervision in teams on an established live tissue model with anesthetized pigs. A questionnaire-based evaluation was conducted before and after training to measure the feasibility of covering the allocated learning objectives in the time allotted and participants' perception of any change in their skills as a result of the course. Results: The self-reported skill level in all learning objectives improved significantly. Combining all learning objectives, the median self-reported skill level was significantly increased from 4 to 6 points (P < .001). Conclusion: Experienced prehospital physicians and other health staff reported an increased level of skill and competence in lifesaving and limb-saving procedures after completing a brief, intense 1-day course using living anesthetized pigs and cadaver models.
scite is a Brooklyn-based organization that helps researchers better discover and understand research articles through Smart Citations–citations that display the context of the citation and describe whether the article provides supporting or contrasting evidence. scite is used by students and researchers from around the world and is funded in part by the National Science Foundation and the National Institute on Drug Abuse of the National Institutes of Health.
hi@scite.ai
10624 S. Eastern Ave., Ste. A-614
Henderson, NV 89052, USA
Copyright © 2024 scite LLC. All rights reserved.
Made with 💙 for researchers
Part of the Research Solutions Family.