Identifying the circulation state during 1 out-of-hospital cardiac arrest (OHCA) is essential to determine 2 what life-saving therapies to apply. Currently algorithms 3 discriminate circulation (pulsed rhythms, PR) from no circulation 4 (pulseless electrical activity, PEA), but PEA can be classified 5 into true (TPEA) and pseudo (PPEA) depending on cardiac 6 contractility. This study introduces multi-class algorithms to 7 automatically determine circulation states during OHCA using 8 the signals available in defibrillators. Methods: A cohort of 9 60 OHCA cases were used to extract a dataset of 2506 5-s 10 segments, labeled as PR (1463), PPEA (364) and TPEA (679) 11 using the invasive blood pressure, experimentally recorded 12 through a radial/femoral cannulation. A multimodal algorithm 13 using features obtained from the electrocardiogram, the thoracic 14 impedance and the capnogram was designed. A random forest 15 model was trained to discriminate three (TPEA/PPEA/PR) and 16 two (PEA/PR) circulation states. The models were evaluated 17 using repeated patient-wise 5-fold cross-validation, with the 18 unweighted mean of sensitivities (UMS) and F1-score as 19 performance metrics. Results: The best model for 3-class had 20 a median (interquartile range, IQR) UMS and F1 of 69.0% 21 (68.0-70.1) and 61.7% (61.0-62.5), respectively. The best two class 22 classifier had median (IQR) UMS and F1 of 83.9% (82.9-84.5) 23 and 76.2% (75.0-76.9), outperforming all previous proposals 24 in over 3-points in UMS. Conclusions: The first multiclass 25 OHCA circulation state classifier was demonstrated. The method 26 improved previous algorithms for binary pulse/no-pulse decisions.

No abstract

Compressions during the insufflation phase of ventilations may cause severe pulmonary injury during cardiopulmonary resuscitation (CPR). Transthoracic impedance (TTI) could be used to evaluate how chest compressions are aligned with ventilations if the insufflation phase could be identified in the TTI waveform without chest compression artifacts. Therefore, the aim of this study was to determine whether and how the insufflation phase could be precisely identified during TTI. We synchronously measured TTI and airway pressure (Paw) in 21 consenting anaesthetised patients, TTI through the defibrillator pads and Paw by connecting the monitor-defibrillator’s pressure-line to the endotracheal tube filter. Volume control mode with seventeen different settings were used (5–10 ventilations/setting): Six volumes (150–800 mL) with 12 min−1 frequency, four frequencies (10, 12, 22 and 30 min−1) with 400 mL volume, and seven inspiratory times (0.5–3.5 s ) with 400 mL/10 min−1 volume/frequency. Median time differences (quartile range) between timing of expiration onset in the Paw-line (PawEO) and the TTI peak and TTI maximum downslope were measured. TTI peak and PawEO time difference was 579 (432–723) m s for 12 min−1, independent of volume, with a negative relation to frequency, and it increased linearly with inspiratory time (slope 0.47, R 2 = 0.72). PawEO and TTI maximum downslope time difference was between −69 and 84 m s for any ventilation setting (time aligned). It was independent ( R 2 < 0.01) of volume, frequency and inspiratory time, with global median values of −47 (−153–65) m s , −40 (−168–68) m s and 20 (−93–128) m s , for varying volume, frequency and inspiratory time, respectively. The TTI peak is not aligned with the start of exhalation, but the TTI maximum downslope is. This knowledge could help with identifying the ideal ventilation pattern during CPR.

No abstract

No abstract

No abstract

169Ullevål 3.11. 2016 med dette som tema. Der kom mange aktørar til orde, utan at ein kom fram til noka semje.Etter dette fagmøtet fekk styret i NAF med seg NAKOS og Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi (NKT) og sende ein førespurnad til sekretariatet for «Bestillerforum RHF» om å få gjort ei nasjonal metodevurdering i denne saka. Slik kan vi få gjort ei fagleg vurdering også av ein «nøytral» instans.Deler av det prehospitale miljøet er klart for å innføre prehospital torakotomi som ein prosedyre som på gjevne indikasjonar kan utførast (1), medan Norsk kirurgisk forening og Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi i klare ordelag har gått imot (2). Det er ikkje til å leggje skjul på at det er ulike syn også internt i NAF i denne saka, noko som kom fram både på årsmøtet og fagmøtet. Styret i NAF ynskjer difor å sjå resultatet av ei nasjonal metodevurdering før vi konkluderer. Re: Prehospital torakotomi ved traumatisk hjertestans169Kaljusto og medarbeidere ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, har publisert en studie som viste utfallet hos pasienter med penetrerende hjerteskade i perioden 2001 -10 (1). De identifiserte 60 pasienter, hvorav 31 ankom sykehuset, mens 29 døde på åstedet. Dette er om lag tre ganger så mange som Glambek og medarbeidere legger til grunn i sin kommentar. I det publiserte arbeidet var det totalt 46 pasienter som oppfylte de anatomiske og fysiologiske kriteriene for prehospital torakotomi. Av disse ble 29 erklaert døde utenfor sykehuset, mens 17 ble transportert dit. Hos åtte av disse var det på skadestedet ikke tegn til liv, og ni fikk hjertestans under transporten. Når det gjelder transporttid til Ullevål, fastholder Glambek og medarbeidere at de fleste stikkskader i Norge skjer i sentrum av de største byene. I den omtalte studien fra Ullevål hadde imidlertid alle pasientene en transporttid på over ti minutter, med unntak av én. Avhengig av hvordan pasientpopulasjonen stratifiseres, varierte median transporttid fra 21 minutter til 30 minutter. Majoriteten av pasientene er dermed lenger enn ti minutter fra sykehus, men de har allikevel relativt kort transporttid. Ifølge Glambek og medarbeidere ligner dette situasjonen i London.Det er korrekt at Gareth Davies fra London Air Ambulance under et foredrag i oktober 2016 i Oslo fortalte at de i London nå utfører to prehospitale torakotomier per uke. Dette skyldes at de har utvidet indikasjonen for prosedyren. Det er derfor ikke korrekt å knytte dagens praksis til overlevelsesresultater fra 1993 -2008. Glambek og medarbeidere understreker at det ikke er selve prosedyren de mener er etisk tvilsom, men ressursbruken knyttet til opplaering av anestesileger som jobber prehospitalt. Vi har beskrevet hvordan undervisningen foregår -det skjer på allerede etablerte kurs hvor obligatoriske og standariserte prosedyrer innøves, derfor er ressursbruken meget begrenset. Det er heller ikke slik at trening på torakotomi går på bekostning av trening på mer hyppige eller relevante prosedyrer.Glambek og medarbeidere hevder at prosedyren forutsette...

Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør--Øst og har en rekke nasjonale funksjoner. Høringsuttalelse fra Norsk kirurgisk forening (NKF) og Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi (NKT traume) vedrørende prehospital clam--shell thoracotomi utført av anestesileger Norsk anestesiologisk forening (NAF) beskriver clam--shell thoracotomi som en nødprosedyre, til bruk prehospitalt av anestesileger i Norge. NAF anbefaler at clam--shell skal innføres som prosedyre, og forutsetter at de lokale kirurgiske miljøene skal bidra til å sikre nødvendig kompetanse uten å stille spørsmål om en slik praksis oppfattes som forsvarlig fra kirurgisk synspunkt. NAF beskriver clam--shell thoracotomi som et inngrep som krever minimalt utstyr og svaert begrenset opplaering selv om man i vage ordelag beskriver at det skal stilles krav til skriftlige prosedyrer for teoretisk og praktisk minimumsopplaering. NAF beskriver videre at gjennomføringen av denne utfordrende prosedyren i den prehospital situasjon kan medføre at legen kommer i en etisk vanskelig situasjon. Det refereres til Helsepersonell--loven når det gjelder forsvarlighet. Det refereres blant annet at 'faglig forsvarlighet handler først og fremst om å kjenne sine egne begrensninger i møtet med den enkelte pasient'. Denne viktige erkjennelsen synes etter vårt syn bagatellisert i iveren etter å legitimere en prosedyre på svaert spinkelt grunnlag. Ideen om at prehospital clam--shell thoracotomi skal innføres som prosedyre i Norge stammer fra enkelte anestesileger i prehospital tjeneste som har hatt hospiteringsopphold ved HEMS (Helicopter Emergency Medical Services) i London, der prehospital thoracotomi har vaert prosedyre i mange år. Man refererer til at bruken av prosedyren der har ført til økt overlevelse som grunnlag for anbefalingen fra NAF. Disse uttalelsene krever utdypende kommentarer. Østlige del av London har det høyeste antall stikkskader i Europa. Helikopter på dagtid og ambulansebil på natt er bemannet med en liten gruppe spesialtrente leger. Indikasjonene for thoracotomi er som anført, mistanke om hjertetamponade og tap av livstegn <10minutter før aktuell prosedyre iverksettes, samt transporttid til sykehus >10 minutter. Etter utført prosedyre er imidlertid transporttiden inn til sykehus likevel kort i sentrale London. Det betyr at dette er en prosedyre som krever opplaering av få personer, prosedyren utføres 'ofte' og transporttid til sykehus etter utført prosedyre er alltid kort. Dette er viktig å ha med seg i vurderingen på om dette er overførbart til norske forhold da selv i England er prosedyren kun aktuell i begrensete deler av London. Når det er sagt, er resultatene av denne praksisen som følger: Av 906