Our symptom diary gives reliable self-report data from primary school children. It may be used for prospective symptom monitoring.

Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 -62 Morten EngstrømRESULTATER Polysomnografi er en helnatts undersøkelse av søvnen og innebaerer skåring av søvnstadier basert på EEG-aktivitet, øyebevegelser og muskelspenning. I tillegg registreres bl.a. respirasjonsrelaterte variabler. Polysomnografi etterfulgt av multippel søvnlatens-test (MSLT) brukes ved mistanke om narkolepsi og ufrivillig innsovning på dagtid. Ved mistanke om parasomni bør utredning omfatte polysomnografi, fortrinnsvis med videoregistrering. Mistenker man søvnapné hos voksne, kan respiratorisk polygrafi ofte vaere tilstrekkelig. Ved utredning av søvnlidelser hos barn er polysomnografi som regel å foretrekke fremfor respiratorisk polygrafi.FORTOLKNING Søvnlidelser gir seg mange utslag og håndteres av mange ulike spesialiteter. Et godt samarbeid mellom de ulike spesialitetene er nødvendig for et godt resultat for pasientene.Norske undersøkelser viser at ca. 11-12 % av den voksne befolkningen angir å ha søvn-problemer (1, 2). Søvnlidelser kan gi betydelig forringet livskvalitet, i tillegg til at flere av dem er forbundet med annen helserisiko. Det er etablert gode behandlingstilbud for de fleste søvnsykdommene, og det er derfor viktig at pasientene har tilgang til diagnostisk utredning.Søvnforstyrrelser kan grovt deles inn i manglende søvn (insomni), uønsket søvn om dagen (hypersomni/narkolepsi) eller forstyrret søvn (søvnapné, rastløse bein, uøns-ket atferd som søvngjengeri etc.). Anamnese, inkludert søvndagbok, og eventuelt spørreskjema om symptomer og sovevaner, samt generell undersøkelse er grunnleggende for videre utredning av de fleste søvn-sykdommer. Ved vanlig insomni er søvndag-bok og klinisk undersøkelse oftest tilstrekkelig for å stille diagnosen. Ved andre og sammensatte problemstillinger er det behov for en undersøkelse som kan gi et objektivt bilde av søvnen. Polysomnografi (PSG) med registrering av søvnkvalitet og respirasjonsvariabler under søvn brukes først og fremst under utredning, men kan også brukes ved mistenkt sviktende behandlingsrespons. Hensikten med denne artikkelen er å gi en oversikt over bruken av fysiologisk søvndia-gnostikk med hovedvekt på polysomnografi. Polysomnografi innebaerer registrering med elektroencefalografi (EEG) og flere, saerlig respirasjonsrelaterte, variabler under vanlig nattesøvn. Artikkelen er basert på forfatternes egne litteraturarkiv, kliniske erfaring og kapittel 11 i Retningslinjer for metoder i klinisk nevrofysiologi del 1 (3). Hva er polysomnografi?Polysomnografi er en helnatts undersøkelse av søvnen og er indisert ved en rekke søvn-relaterte problemstillinger (4). En polysomnografi er ressurs-og tidkrevende, og pasienten er tilkoblet avansert registreringsutstyr i mange timer (se illustrasjon). Undersøkelsen omfatter skåring av søvnstadiene på bakgrunn av EEG-aktivitet, øyebevegelser (elektrookulografi, EOG) og muskelspenning (elektromyografi, EMG). I tillegg registreres respirasjonsrelaterte variabler som luftstrøm gjennom nese og munn, snorkelyder, pustebevegelser over thorax og ...

Vi takker Nilsen og medarbeidere for ny ige innspill til vår artikkel (1, 2)! Det er le å si seg enig i at nevrofysiologisk utredning har mer å bidra med enn ledningshastigheter og amplityder. Hos vår pasient var imidlertid det nevrofysiologiske bildet forenlig med både hereditaer og inflammatorisk polynevropati, noe som ikke er uvanlig ved langvarig sykehistorie. Ordgrensen i Tidsskriftet er knapp, og vi valgte å prioritere det vi oppfa er som det viktigste laeringspunktet for klinikere: Genetisk testing bør vurderes hos pasienter med mistenkt kronisk inflammatorisk demyeliniserende polynevropati selv om de har negativ slektsanamnese, dersom de ikke responderer på behandling.

En mann i 60-årene med smerte, parese og atrofi i armen | Tidsskrift for Den norske legeforening En mann i 60-årene med smerte, parese og atrofi i armen NOE Å LAERE AV IDA MARIE KJELLSEN Nevrologisk avdeling Akershus universitetssykehus Ida Marie Kjellsen er lege i spesialisering i nevrologi. Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter. KASHIF WAQAR FAIZ E-post: kashif.faiz@ahus.no Nevrologisk avdeling Akershus universitetssykehus og Avdeling for helsetjenesteforskning Akershus universitetssykehus Kashif Waqar Faiz er spesialist i nevrologi, ph.d., master i helseadministrasjon og seksjonsleder/overlege og forsker. Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter. EYVIND RUGLANDNevrologisk avdeling Akershus universitetssykehus Eyvind Rugland er spesialist i klinisk nevrofysiologi og i barnesykdommer og er overlege. Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter. KIRILL NEUMANNAvdeling for lungesykdommer Akershus universitetssykehus Kirill Neumann er ph.d. og lege i spesialisering i indremedisin og i lungesykdommer. Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Nevrologisk avdeling Akershus universitetssykehus Amanuel Hassen Ali er spesialist i nevrologi og legespesialist. Forfa eren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter. Seksjon for medisinsk genetikk Sykehuset Telemark Helle Høyer er ph.d. og overingeniør. Forfa eren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikt: Hun har mo a forelesningshonorar fra Roche. Seksjon for klinisk nevrofysiologi Nevrologisk avdeling Akershus universitetssykehus Eyvind Rugland er spesialist i klinisk nevrofysiologi og barnesykdommer og overlege. Forfa eren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter. Nevrologisk avdeling Akershus universitetssykehus og Institu for klinisk medisin Universitetet i Oslo Trygve Holmøy er ph.d., spesialist i nevrologi, seksjonsoverlege og professor. Forfa eren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Han har mo a forskningsstø e eller foredragshonorar fra Alexion, Biogen, Bristol Myers Squibb, Merck, Novartis, Roche, Sanofi Genzyme og Santen. En kvinne i 50-årene utviklet gradvis økende ustøhet og kraftsvikt i bena. Klinisk utredning ga mistanke om en immunologisk tilstand. Immunmodulerende behandling ga En kvinne i 50-årene med økende gangvansker | Tidsskrift for Den norske legeforening