Social Mobility and Perceived Discrimination: Adding an Intergenerational Perspective

Abstract

This article adds an intergenerational perspective to the study of perceived ethnic discrimination. It proposes the conjecture that perceived discrimination tends to increase with parental education, particularly among those children of immigrants who have attained only mediocre levels of education themselves. I discuss that this conjecture may be developed as an argument that comes in two versions: a narrow version about explicit downward (intergenerational) mobility and a wide version about unfulfilled mobility aspirations more generally. Analyses based on the six-country comparative EURISLAM survey support the argument: parental education positively predicts perceived discrimination in general, but among the less educated this relation is most pronounced whereas it is absent among those with tertiary education. A replication and falsification test based on the German IAB-SOEP Migration Sample reconfirms the main finding and provides further original pieces of evidence. The analyses suggest processes associated with unfulfilled mobility aspirations as the more plausible underlying reason.

Beskytter assimilering mot diskriminering?

“…Respondenter som er ansatt i yrker med høy status rapporterer i høyere grad at de har opplevd diskriminering enn respondenter ansatt i lavstatusyrker. Dette står i kontrast til både klassisk og nyere assimilasjonsteori, men er i samsvar med studier av det såkalte «integrasjonsparadokset» (Schaeffer, 2018;Steinmann, 2018), som har vist at individer med høy utdanning rapporterer mer diskriminering enn personer med lavere utdanning. Vi finner riktignok ingen signifikante forskjeller mellom grupper med høy og lav utdanning, men etter vår oppfatning er etniske minoriteters inntog i yrker som tradisjonelt har vaert forbeholdt majoriteten et vel så godt mål på strukturell integrasjon.…”

“…I en tidlig studie av latinamerikanske innvandrere i USA fant Portes og kolleger (1980) at opplevelsene av diskriminering øker over tid, fordi kunnskapen om og forståelsen for det amerikanske samfunnets iboende strukturer gradvis gjør dem mer oppmerksomme på den etniske forskjellsbehandlingen som finner sted. Nyere forskning fra Europa (Schaeffer, 2018;Steinmann, 2018) har dessuten pekt på et «integrasjonsparadoks»: Høyere utdanning ser ut til å følges av høyere grad av selvopplevd diskriminering blant innvandrere, dels som en følge av større forventninger om likebehandling. En lignende mekanisme er tenkelig for etterkommere av innvandrere: De har ikke bare høyere utdanning enn innvandrere, som en følge av erfaringer fra skole og utdanning vil de oftere ha majoriteten som del av sitt referansegrunnlag.…”

Residential Segregation and Social Trust of Immigrants and Natives: Evidence From the Netherlands

“…This particularly occurs for those who live in contexts predominantly populated by Dutch natives, which quite accurately represents the integration paradox. According to this narrative, respondents with an immigration background feel less integrated because they are more exposed to natives and thus experience more discrimination and opportunity gaps compared to natives (Verkuyten, 2016;Schaeffer, 2019;Ziller and Heizmann, 2019).…”

Conclusion

“…The three P's raise fundamental questions about the long-term prospects of integration, as has been the dominant frame of analyses in the field of migration studies for decades. Of course, integration may occur despite persistent discrimination, as evident in the research on the so-called "integration paradox" (e.g., Schaeffer 2018;Steinmann 2018). Yet, we need to acknowledge that ethnic and racial discrimination is part of the current European reality, despite decades of legal efforts to eliminate the problem.…”