Skolefaget engelsk. Fra britisk engelsk til mange slags "engelsker" - og veien videre

Abstract

I artikkelen redegjør jeg for valg av engelskvariant i skolefaget engelsk i Norge, fra Skoleloven av 1936, da engelsk ble innført som fag i den obligatoriske folkeskolen, og fram til i dag. Skolefagets læreplaner utgjør her kildene til kunnskap om engelskvariant som modell for elevenes egen læring av uttale, elevenes forståelse av ulike uttalevarianter og opprinnelseslandet til kulturelementer representert. Analysen viser at først i 1987 ble de to hovedvariantene av engelsk uttale, britisk engelsk og amerikansk engelsk, formelt likestilt. Denne læreplanen hadde videre som målsetting at elevene skulle lytte til uttalevarianter også fra verden utenfor Storbritannia og USA og lære å akseptere dem som likeverdige. I den påfølgende planen fra 1997 skulle elevene også lære å skille mellom ulike uttalevarianter. Både 1987- og 1997-planen refererer til engelsk som internasjonalt språk, men først i læreplanen fra 2006 konkretiseres dette blant annet ved at elevene skal få innsikt i hvordan språket brukes som internasjonalt kommunikasjonsmiddel. Kulturkomponenten i skolefaget blir ikke studert per se i artikkelen, men trekkes inn i den grad den kan forstås som en drivkraft for valg av språkvariant. I en ramme rundt artikkelens hovedmålsetting skiller jeg blant annet mellom hovedtyper brukere av engelsk, og jeg diskuterer den internasjonale debatten i samtiden om å gjøre engelsk som lingua franca til modell for fremmedspråkopplæringen men viser samtidig til undersøkelser av holdninger og meninger hos norske elever og lærere som påviser at den innfødte talers modell fortsatt står sterkest.

Untitled

“…The participant draws analogies between the linguistic contexts in Norway and the UK, both of which are characterised by a signifi cant dialectal diversity. This fi nding is evocative of the observation by Simensen (2014), who suggests that Norwegian EFL learners seem to be well aware of the existence of varieties of the English language, since they are routinely exposed to the dialectal variety of the Norwegian language, their L1 (Simensen 2014, 14). Moreover, the present fi ndings are in unison with the results of the study conducted by Lee, Lee, and Drajati (2019), who suggest that a substantial dialectal diversity in one's L1 is facilitative of the pre-service EFL teachers' perceptions of the varieties of the English language.…”

4. Eldre litteratur i ungdomsskulen: Kva og korleis?

“…Möjligen kan en undersökande litteraturundervisning vara ett sätt att skifta fokus från bedömningsaspekter till ett mer elaborerande kring estetiska läsupplevelser. Texts have always played a major role in the teaching and learning of the subject of English, although their role and purpose have changed throughout the history of English teaching in Norway (Bakken, 2017;Gundem, 1989;Simensen, 1987;Ørevik, 2019). When English was first introduced as a compulsory subject in the 1960s, texts were primarily intended to develop practical language skills.…”

Metadiscourse in Upper Secondary English Essays: Exploring Genres in L1 and L2 Educational Contexts

“…There has also been a push among some scholars towards setting standards according to the concept of English as a Lingua Franca (ELF), which places more emphasis on the competencies that are needed for two speakers with different first languages to communicate (e.g. Jenkins, et al, 2011;Simensen, 2013).…”

“…Furthermore, based on these kinds of findings, there have been calls to formulate standards for writing in English as a Lingua Franca (e.g. Simensen, 2013), and even that standards should be created for specific groups of language learners, e.g. learners with a Romance-language background (Granger, 2009;Jenkins, 2005).…”