Reorganisering av UH-sektoren – nasjonsbygging med regionsmak

Abstract

In this chapter, the institutional development of higher education and research in Norway is analysed as a process that has been intimately intertwined with the strong geographical dimension of the country’s nation-building process. This aspect of the sector’s development has been important under different phases of its political history. To be legitimate, national political decisions have always had to consider and mediate between conflicting regional interests. Following Mark Bevir’s (2011) distinction between different stages of nation building, I especially point at how decision makers under the present phase of a neoliberal and networking state seem to act as if the geographical rationales underpinning the national project can be ignored. The sector in question offers an illustrative case, as higher educational institutions bear a stronger affinity to their regional embeddedness than often acknowledged.

Geografisk bevissthet hos velgere, lokalpolitikere og forvaltningsansatte

“…Geografiske skillelinjer har tradisjonelt vaert viktige i studier av norsk politikk (Berntzen & Selle, 1990;Knudsen, 2019;Rokkan & Lipset, 1967;Stein, 2019). Betydningen av de geografiske skillelinjene for å forklare holdninger og vedtak har variert over tid (Berglund, 2011;Knudsen, 2019).…”

Geografisk konflikt i det politiske landskapet: En fortelling om to dimensjoner

“…Opprøret knyttes til den borgerlige regjeringens politikk der en rekke reformer -som hver for seg kan fremstå som velfunderte og berettigede -sammen har ført med seg endringer som oppleves krevende for mange (Jenssen, 2020). Én konsekvens er at geografi på nytt er blitt en viktig faktor i norsk politikk (Jenssen, 2020;Knudsen, 2019;Stein, 2019). At periferien gjør opprør mot sentrum og at geografi har politisk betydning, er imidlertid ikke et saernorsk fenomen.…”

“…I Nord-Norge har det i tillegg vaert til dels store omstillinger innenfor forsvarssektoren (Stein, 2019). Behovet for større og sterkere enheter i et samfunn i stadig omstilling der kravene til effektivitet og handlekraft øker, har vaert hovedargumentet i alle reformene (Klausen et.al., 2016;Difi, 2019;Knudsen, 2019;Stein, 2019). Reformene har -med dette i hovedsak faglige argumentet som utgangspunkt -ført til sammenslåinger, og som følge av 1.…”

“…Andre forfattere søker i større grad enn Cramer å vektlegge samspillet mellom geografi, økonomi og kultur for å forstå politisk adferd (Knudsen, 2019;Rodríguez-Pose, 2018;McNamara, 2017). Utgangspunktet er at økonomisk ulikhet med geografisk nedslag påvirker livsperspektiv og politiske holdninger.…”

Hva var det med Lillesand?

“…Så sent som på slutten av 1800-tallet diskuterte målrørsla om Norge skulle forstås som befolket av to konkurrerende nasjoner (Hoel, 2009). I dette perspektivet kom behovet for å holde landet sammen til å bli et overordnet politisk anliggende, og regional-og distriktspolitikk kom utover på 1900-tallet til å utkrystallisere seg som nasjonal metapolitikk (Knudsen, 2018(Knudsen, , 2019. Det er først i nyere tid at dette politiske rasjonalet har forvitret.…”