Geografisk bevissthet hos velgere, lokalpolitikere og forvaltningsansatte

Abstract

Geografiske skillelinjer ble igjen sentrale for norske velgere under Solberg-regjeringen. Slike politiske spenninger kan komme til uttrykk gjennom det vi kaller en geografisk bevissthet -et syn på geografisk fordeling av makt og ressurser, og verdien av å bo et sted. Ved å analysere unike surveydata, viser vi at velgerne og (lokal-) politikerne mer enn forvaltningsansatte har en rural geografisk bevissthet som inkluderer en oppfatning av maktasymmetri mellom sentrum og periferi, ønske om mer ressurser til distriktene i form av flere og mindre offentlige tjenestesteder og verdsettelse av at barn vokser opp i mer landlige omgivelser. Resultatene viser at det å bo mer sentralt og ha høyere utdanning reduserer sannsynligheten for å ha en rural geografisk bevissthet noe som forklarer en del av forskjellen vi ser mellom forvaltningsansatte og de to andre gruppene. Forvaltningsansattes lojalitet til regjeringen, sosialisering til rollen og endringer i kontaktmønsteret mellom forvaltningsnivåene kan vaere med å forklare den avstanden vi observerer. Med utgangspunkt i våre teoretiske diskusjoner og empiriske funn presenteres forslag til videre forskning på feltet.

Geographical Tensions Within Municipalities? Evidence from Swedish Local Governments☆

“…Using two different datasets, we found small but significant signs of differences regarding the input side of politics, where citizens in centralort are more satisfied with democracy than those residing outside the center. Stressing the importance of distinguishing “peripheries” from “rural areas” (e.g., Auerbach et al 2022; de Lange et al 2022)—and in line with Borwein and Lucas's (2022) finding that resentment tends to be strongest among rural residents—we found that those living in more rural areas were the most dissatisfied citizens. Additionally, we found that non‐center inhabitants differ in what political issues they perceive to be important and salient.…”

“…Interestingly, to date, several findings indicate that place‐based resentment is stronger among residents in rural districts (e.g., Borwein and Lucas 2022; Munis 2020). As argued by both Auerbach et al (2022) and de Lange et al (2022), the sources of discontent in peripheral settlements, on the one hand, and rural ones, on the other hand, may have quite different roots. In line with this research, we too maintain that this distinction merits attention in studies of place‐based discontent.…”

“…Moreover, recent contributions have argued that an important distinction needs to be made between rural communities on the one hand, and peripheral communities on the other, when geographical dimensions of anti‐establishment sentiments are analyzed (e.g., Auerbach, Eidheim, and Fimreite 2022; de Lange, van der Brug, and Harteveld 2022). Centers are always the more privileged locations, that is, these are the places where political and administrative decisions about allocations of resources are made (e.g., Rokkan and Urwin 1983).…”