Profesjonsblikk som analytisk grep og begrep

Abstract

Hva slags blikk er det ulike profesjonsutøvere anlegger når de ser på verden? Hvordan formes og utvikles disse blikkene, og hvordan former disse blikkene deres profesjonsutøvelse? Artiklene i dette temanummeret tar utgangspunkt i ulike profesjonsutøvere som politi og laerere, og utforsker hvordan profesjonsutøvelse kan beskrives og forstås ved å ta utgangspunkt i aktørenes blikk, og hvordan disse blikkene både er formet av og former rammene aktørene virker innenfor, både de strukturelle, organisatoriske, kulturelle og sosiale.Hva vi ser, er formet av hva vi vet og hva vi tror (Berger, 1972). Vårt blikk rettes mot noen objekter og utelater andre; vi fokuserer på noe og utelukker noe annet. Dette er allmennmenneskelig, men samtidig noe vi sjelden reflekterer over. Det å se er alltid en selektiv handling, der det som tillegges verdi og betydning av betrakteren kommer i fokus mens alt det andre forblir i bakgrunnen.Det interessante med «blikk» som analytisk begrep for å forstå profesjonsutøvelse, er at det både er nokså åpent og samtidig spesifikt. Følgelig kan det forstås og anvendes for metodiske og analytiske formål på forskjellige måter. Blikk kan inspirere en til å tenke over det fellesmenneskelige grunnlaget for viten (Foucault, 2000), på samme måte som det kan

Barnehagelæreres profesjonsspråk i foreldresamtalen: Faglig nok for hvem?

“…Når arkeologistudenten i Goodwins eksempel laerer seg å analysere jord, innebaerer dette både praktisk prøvetaking og kognitiv klassifisering i henhold til arkeologiske teorier og skjemaer: «It is precisely here that nature is transformed into culture» (Goodwin, 1994, s. 608). «Kunnskapingen» i barnehagens foreldresamtaler er kanskje ikke like lett å få øye på, men også her anvender barnehagelaereren et visst «profesjonsblikk» (Neumann & Lomell, 2017) som konstruerer et kunnskapsobjekt (barnets trivsel og utvikling i vid forstand). Gjennom denne linsen blir visse fenomener skilt ut fra en større kompleksitet og satt i forgrunnen, såkalt «highlighting» (Goodwin, 1994).…”

“…I foreldresamtalen går barnehagelaereren «'igjennom barnet' med en vurderende orientering» (Markström, 2005, s. 128) ved å ta opp temaer som barnets språkutvikling, motorikk, sosiale relasjoner, lek, søvn og spisevaner, for å nevne noen. Profesjonsblikket er fundert i en kollektiv kunnskap/praksis snarere enn kun uttrykk for individuelle vurderinger (Goodwin, 1994;Neumann & Lomell, 2017). Kunnskapen kan også nedfelle seg materielt (Goodwin, 1994), for eksempel i samtaleskjemaer som institusjonen har utviklet for ulike formål.…”

“…det Johannesen (1999) kalte «fortrolighetskunnskap». I barnehagelaererutdanningen, og faget pedagogikk isaer, representerer barns relasjoner og inkludering barnehagefaglige temaer som barnehagelaereren har et «profesjonsblikk» for(Neumann & Lomell, 2017). Men selv om praten kan sies å passe i en barnehagefaglig referanseramme(Juritsen & Østmoen, 2015, s. 156), er det ingen klar overskridelse av allmennkunnskap med tanke på begrepsbruk.…”

Spaningsblikket – en utforskning av politispanereslesning av omgivelsene

“…Politiet leser omgivelsene sine på en mer oppvakt og mistenksom måte. Finstad (2000, s. 203) Finstads blikkbegrep hviler på en sosiologisk antakelse om at profesjonsblikket formes gjennom utdannelse og sosialisering til yrket, der profesjonsutøverne utvikler en felles kunnskapsbase (Lomell & Neumann, 2017). Politiblikket er et resultat av hvem man er og alt man laerer gjennom politiutdanningen, samtidig som det er et erfaringsbasert blikk man tilegner seg og trener gjennom å utøve politiyrket.…”

“…Politiblikket formes i praksisfeltet, gjennom erfaring (Paulsen & Frogner, 2017, s. 302). Videre bidrar varierende politiske styringsidealer og profesjonsidealer til å forme og endre profesjonsblikk (Lomell & Neumann, 2017). «Dimensjoner som makt og kunnskap, sosialisering og praksis, og ikke minst de ulike institusjonelle rammebetingelsene som profesjoner handler innenfor, blir dermed sentrale i analysene» (Lomell & Neumann, 2017).…”