Barnehagelæreres profesjonsspråk i foreldresamtalen: Faglig nok for hvem?

Abstract

Å ha et fagspråk er av stor betydning for barnehagelæreryrkets selvforståelse og status som profesjon. Hva kjennetegner barnehagelærerens profesjonsspråk i foreldresamtalen, og hvordan kan samtaleanalytisk forskning bidra til større nyanser i debatten om profesjonsspråkets faglighet? Datamaterialet, som består av transkriberte lydopptak av ti foreldresamtaler, er analysert ved hjelp av etnometodologisk samtaleanalyse. I artikkelen argumenteres det for å undersøke profesjonsspråket i bruk, hvor teoretisk kunnskap og praktisk kunnskap antas å være integrert, framfor den vanlige forståelsen av profesjonsspråk forstått som fagterminologi. Analysen av foreldresamtaler demonstrerer hvordan språklige handlinger, i samkvem med institusjonelle rutiner, bidrar til å etablere vertikale rammer i møtene. Barnehagelærerens profesjonelle autoritet konstitueres ved at barnehagelæreren posisjonerer seg som berettiget til å styre agendaen og samtaleaktivitetene i møtet (deontisk autoritet), og ikke minst beskrive/vurdere barnet, så vel som foreldrenes bidrag i samtalen (epistemisk autoritet). Disse handlingene utføres i stor grad gjennom et hverdagsspråk, men det finnes også spor av mer akademisk faglighet i form av fagterminologi og referanser til forskning. På den ene siden kan det være ønskelig å intensivere ekspertrollen ved å styrke fagligheten i møtene. På den andre siden kan en slik profesjonaliseringsstrategi bidra til å utfordre det såkalte partnerskapsidealet som allerede er under press i foreldresamtalene. ENGLISH ABSTRACT Professional language in parent–teacher conferences in the early childhood education and care: Academic enough for whom? A professional language is crucial for kindergarten teachers’ professional identity and status as a profession. What characterizes kindergarten teacher’s professional language in parent–teacher conferences, and how can conversation analytic research contribute to a more nuanced debate regarding degree of academic knowledge? The data material consists of 10 audio-recorded parent–teacher conferences, and the study is inspired by the ethnomethodological tradition, institutional talk. The article argues for grounding professional language in verbal actions strengthening the kindergarten teacher’s authority (deontic and epistemic), rather than academic vocabulary per se. The analysis shows that vertical frames and institutional routines organize the parent-teacher conference, where the kindergarten teacher constitutes herself as entitled to regulate talk and describe and evaluate the child as well as the parents’ talk. Mostly, this is accomplished through everyday language, but there are signs of academic knowledge too, in terms of vocabulary and reference to research. While it might be desirable to intensify the expert role through more use of expert knowledge, this strategy is at the same time likely to threaten the so-called partnership ideal, already under pressure.