Power Plays in Global Internet Governance

Abstract

The multi-stakeholder model of global Internet governance has emerged as the dominant approach to navigating the complex set of interests, agendas and implications of our increasing dependence on this technology. Protecting this model of global governance in this context has been referred to by the US and EU as ?essential? to the future of the Internet. Bringing together actors from the private sector, the public sector and also civil society, multi-stakeholder Internet governance is not only regarded by many as the best way to organise around this particular issue, it is also held up as a potential template for the management of other ?post-state? issues. However, as a consequence of its normative aspirations to representation and power sharing, the multi-stakeholder approach to global Internet governance has received little critical attention. This paper examines the issues of legitimacy and accountability with regard to the ?rule-makers? and ?rule-takers? in this model and finds that it can also function as a mechanism for the reinforcement of existing power dynamics.Peer reviewe

Makt og avmakt i cyberspace: hvordan styre det digitale rom?

“…Bruken av multistakeholder-initiativer for cybersikkerhet er tilsynelatende et logisk skritt for stater på veien mot målet om global cybersikkerhet. Slike initiativ iverksettes, som blant andre Carr (2015) uttrykker, for å bringe sammen «those closest to the bleeding edge of the technology (. .…”

“…I akademia blir modellen vurdert som veien fremover fra offentlig-privat samarbeid, med sikte på å oppnå en mer legitim cybersikkerhet med inklusjonen av sivilsamfunnet (Dunn Cavelty & Suter 2012;DeNardis & Raymond 2013). Som et styringsverktøy for å oppnå cybersikkerhet regnes multistakeholder-initiativer ikke bare av mange som den beste måten å organisere seg rundt problemet på; de holdes også opp som en mal for hvordan vi best kan håndtere andre utfordringer som oppstår som følge av en mer sammenkoblet verden (Carr 2015).…”

“…En viktig del av denne debatten omhandler hvorvidt en multistakeholdertilnaerming er best egnet (Sahel 2016), eller hvorvidt et direkte samarbeid mellom staten og privat sektor vil fungere bedre (Cavelty & Suter 2009;DeNardis & Raymond 2013;Drezner 2004 ). Fra et mer kritisk ståsted har DeNardis og Raymond (2013) og Carr (2015) argumentert for at multistakeholder-initiativer ikke er egnet til å regulere alle områdene cyberspace dekker. Kombinert gir denne litteraturen oss et godt utgangspunkt for denne artikkelens analyse og for å besvare spørsmål om hvorfor multistakeholder-initiativene ikke egner seg til å sikre og styre cyberspace.…”

“…Når interessentene har forskjellig oppfatning av hva det vil si å sikre og styre cyberspace fungerer ikke multistakeholder-modellen i seg selv som en mekanisme til å motvirke den eksisterende maktdynamikken som utspiller seg i kontrollen og styringen av cyberspace. Den akademiske litteraturen har til dags dato fokusert på den internasjonale arenaen (Dunn Cavelty & Suter 2009;DeNardis & Raymond 2013;Carr 2015;Chakravarty 2006;Kleinwächter 2004), men da cyberspace er grenseoverskridende kan man argumentere for at det er nødvendig å analysere hvordan modellen blir brukt både internasjonalt og nasjonalt. Disse to sfaerene påvirker hverandre gjensidig i utviklingen og implementeringen av multistakeholder-modellen.…”

“…Ved at staten har begrenset kontroll og innflytelse på utviklingen og sikringen av cyberspace, er det lite som gjør at privat sektor engasjerer seg i statlige initiativer. De som er naermest «the bleeding edge of the technology», som Carr (2015) kaller det, er dermed ikke involvert i avgjørelsene som statlige aktører tar. På samme måte blir det tekniske samfunnets beslutninger tatt uten å først bli samkjørt med eventuelle policy beslutninger.…”