Parental interpretations of “childhood innocence”

Abstract

Purpose Despite general recognition of the benefits of talking openly about sexuality with children, parents encounter and/or create barriers to such communication. One of the key barriers is a desire to protect childhood innocence. The purpose of this paper is to explore parental interpretations of childhood innocence and the influence this has on their reported practices relating to sexuality-relevant communication with young children. Design/methodology/approach In all, 110 UK parents and carers of children aged between four and seven years were involved in focus group discussions. The discussions were transcribed and thematic network analysis was subsequently applied to the data. Following the reading and re-reading of the transcripts for meaning, context and content, individual comments and statements were identified within the data set and grouped to generate themes. Findings Childhood innocence was commonly equated with non-sexuality in children and sexual ignorance. Parents displayed ambiguity around the conceptualisation of non-innocence in children. Parents desire to prolong the state of childhood innocence led them to withhold certain sexual knowledge from their children; however, the majority also desired an open relationship whereby their child could approach them for information. Originality/value UK parents have a strong desire to maintain the social construction of their children as inherently innocent. This discourse is affecting the way in which they communicate about sexually relevant information with their children.

Hvordan forstå barns aldersnormale seksualitet i barnehagen?

“…Barns uvitenhet om seksualitet gjør dem «uskyldige» (og mer «barnlige»), og man er derfor uvillig til å anerkjenne at deres handlinger eller følelser er seksuelle. I studien til McGinn et al (2016) uttrykte småbarnsforeldre at de ville bevare denne uskylden. Begrepene «seksuell», «nytelse» eller tilsvarende skapte ubehagelige assosiasjoner til voksen sex.…”

“…Slik forsøkte foreldrene å bevare det de mente var «barndommens magi», på samme måte som man lar barn tro på julenissen. Hvis barna fikk vite for mye om seksualitet, ville de «vokse opp for fort» og naermest bli frarøvet sin barndom, mente foreldrene (McGinn et al, 2016;Stone et al, 2012). På bakgrunn av et slikt uvitenhets-og uskyldsideal blir barneseksualitet tolket som en «forurensning» fra voksenlivet, og gir dermed ingen begreper for å forstå den som del av barnets utvikling.…”

“…Det er homologiske årsaksforklaringer, fordi spesielt handlinger som ligner på eller gjenspeiler voksen atferd eller seksualitet oppfattes som fremmede og forstyrrer bildet av «uskyldig» utforskende lek. Da betraktes leken oftere som patologisk, urovekkende bråmoden, uakseptabel eller unormal (McGinn et al, 2016). Heiman et al (1998, s. 293…”

“…Det er en forutsetning for å forstå risikoen for å skade seg selv eller andre, og kunne skille mellom privat utfoldelse og samhandling med andre. Foreldreinformantene til McGinn et al (2016) var motvillige til å bruke ord som «sexual» og «pleasure» om barnas lek på grunn av assosiasjonene det ga til voksne handlinger, men manglet andre begreper å bruke overfor barna. Kimerud (2011) foreslår for eksempel å erstatte «seksualitet» med «kroppsutforskning».…”

“…eller overgrep, eller uhensiktsmessig harde overreaksjoner på aldersnormal atferd (McGinn, Stone, Ingham & Bengry-Howell, 2016). Kimerud (2011) mener barnehagepedagoger ofte står i fare for å enten overtolke barns handlinger som seksuelle når de ikke er det, eller å undervurdere at noe barn gjør kan vaere seksuelt.…”