Områdesatsinger i Norge. Et skjørt kunnskapsgrunnlag for strategier og tiltak

Abstract

I artikkelen ser vi på argumentene for områdesatsinger i norsk bypolitikk som en bakgrunn for å diskutere foreliggende forskning av slike satsinger. Gitt at norsk byforskning har en sterk overvekt av studier med data fra Oslo, samt at det saerlig er i hovedstaden områdesatsingene har vaert gjennomført, retter vi oppmerksomheten spesielt mot situasjonen i denne byen. Det foreligger så å si ikke vitenskapelige studier av områdesatsinger i Norge. Kunnskapsproduksjonen har nesten utelukkende skjedd som oppdragsforskning-og evalueringer som ikke har gjennomgått den kvalitetssikring som ligger i vitenskapelige publikasjoner. Det vi synes å vite, med bakgrunn i bidrag av sistnevnte slag, er at tiltak i regi av norske områdesatsinger påvirker boligpriser, helsetilstand, barnehagedeltakelse og skoleresultater. Noe av det vi vet mindre om, er effektene av såkalte «møteplasser». Vi hevder derfor at politikere, planleggere og andre sentrale aktører mangler et solid kunnskapsgrunnlag for å vurdere om områdesatsinger er en fornuftig strategi i norske byer. Siden det er få norske vitenskapelige studier å gjennomgå eller laere av, diskuterer vi også funn fra et strategisk utvalg vitenskapelige studier fra andre land.

Trivsel og usikkerhet på Tøyen: En studie av foreldrebilder av et løftet byområde

“…Siden 1960-, men saerlig fra 1980-tallet, har myndighetene i en rekke europeiske land finansiert og iverksatt såkalte områdebaserte satsinger for utsatte bydeler (Atkinson & Zimmermann, 2018). Også i Norge har staten og kommunale bymyndigheter gått sammen om ulike satsinger for å løfte byområder man har definert som utsatte, eller der levekårene jevnt over er markant dårligere enn bygjennomsnittet (Andersen & Brattbakk, 2020). Slike satsinger har man spesielt gjennomført i hovedstaden (f.eks.…”

“…Utover en virkning i det utvalgte byområdet har politikkutformere og ulikt posisjonerte politikkutøvere (jf. Andersen & Røe, 2017b, s. 93-94) hatt ambisjoner om å forhindre eller motvirke segregasjonsprosesser i byene mer generelt, og dermed bokonsentrasjoner lokalt (Andersen & Brattbakk, 2020;Econ Pöyry AS, 2008, s. 1). Snarere enn bokonsentrasjoner har Oslos kommunepolitikere ambisjoner om en sosialt blandet by (Andersen & Skrede, 2017), der de ulike nabolagene har en «blandet befolkningssammensetning» og «stabile bomiljøer», noe som blant annet må sikres ved at alle nabolag tilbyr «gode oppvekstsvilkår [og et] variert boligtilbud» (Oslo kommune, 2018, s. 47).…”

“…I tillegg til det politiske engasjementet i form av målrettede tiltak, et engasjement som har kommet og gått gjennom årene (Andersen, 2014;Andersen & Brattbakk, 2020;Christensen, 1984), har engasjerte tøyenbeboere i nyere tid vaert pådrivere for at flere barnefamilier skal bli boende, også når barna kommer i skolealder (Brattbakk mfl., 2015). Noen foreldre mobiliserte rundt 2013/2014 dessuten for at langt flere foresatte burde velge Tøyen skole ved skolestart (Vestreng, 2014), og gjennom en aftenpostenkronikk ønsket en tiltak blant annet mot åpenlys narkotikaomsetning i barnehager (Kriznik & Frøjd, 2013).…”

Sosial kapital og grensedragninger på «vestkantens østkant» – sosial blandingspolitikk i en norsk kontekst

“…Ungdommen fra Hovseter var også glade for områdets fysiske forbedringer, og ungdomsklubben har blitt en viktig møteplass for ungdom uten annet fritidstilbud. Vi behøver likevel mer kunnskap om områdesatsinger, siden det foreligger lite forskning på effektene av tiltakene (Andersen & Brattbakk, 2020). Kvalitative forskningsprosjekter kan bidra til å belyse kontekstuelle og komplekse sosiale prosesser på individ-og gruppenivå i tillegg til strukturelle faktorer, noe jeg mener er avgjørende for å kunne undersøke styrkene og begrensningene til områdesatsinger og antakelsene som ligger bak.…”

“…Likevel er bekymringer for negative nabolagseffekter og ambisjoner om sosial blanding til stede i statlig og kommunal politikk (Andersen & Skrede, 2017). En av strategiene i Norge -så vel som i andre europeiske land (van Gent et al, 2009) -har vaert å initiere områdebaserte satsinger for bydeler definert som utsatte eller med dårligere levekår enn bygjennomsnittet (Andersen & Brattbakk, 2020). Dette gjelder spesielt for Oslo, som på nåvaerende tidspunkt har områdesatsinger i Groruddalen, Oslo sør og Oslo indre øst (Oslo kommune, 2021).…”