Nursing gaze as framework for nursing practice: a study from acute care settings in Korea, Norway and the USA

Abstract

The aim of the study was to investigate the nature of nurses' clinical practice in terms of what frames their clinical engagement, and to examine how clinical constructions were made. The study is based on a descriptive design using a clinical field approach in acute care settings in Korea, the USA and Norway. A theoretical sample consisted of between four and six Registered Nurses in each country: up to three from medical wards and three from surgical wards. Data were collected through participant observation of and in-depth interviews with the nurses, as well as from nursing documentation about the patients. The result showed an overall model of a theory of nursing practice consisting of three processes: nursing gaze, clinical construction and clinical engagement. This first article outlines the overall descriptive theory of nursing practice and provides a detailed description of the first aspect: the nursing gaze. The model of the structuring of nursing gaze is set within the philosophy of nursing, consisting of the ontology of client and the ontology of practice. The dimensions of normality and needs constitute the ontology of client, and the dimension of clinical expectations constituted the ontology of practice.

Sjukepleiaren si kompetanseutvikling i kommunehelsetenesta; samspel mellomutdanningsinstitusjon og arbeidsplass

“…Det er lite skildra kva denne kompetansen inneber, og om sjukepleiarane har den forventa kompetansen (Bing-Johnsson, Bjørk, Hofoss, Kirkevold og Foss 2014). Sjukepleiekompetansen omhandlar kunnskap, ferdigheiter og haldningar og vert omtalt som ein kontinuerleg prosess der personleg motivasjon, kritisk tenking, sjølvstende og refleksjon er sentralt (Bennich 2012;Duff 2013;Ellefsen et al 2007;Flöjt, Hir og Rosengren 2014;Hartigan et al 2010;Hauer 2013). Førebygging av sjukdom og å kunne forutsjå komplikasjonar er ein viktig kompetanse sjukepleiarane må ha i tillegg til å meistre tekniske prosedyrar (Bing-Johnsson et al 2014;Ellefsen et al 2007;Flöjt et al 2014;Lofmark, Smide og Wikblad 2006, Massey et al 2009).…”

“…Sjukepleiekompetansen omhandlar kunnskap, ferdigheiter og haldningar og vert omtalt som ein kontinuerleg prosess der personleg motivasjon, kritisk tenking, sjølvstende og refleksjon er sentralt (Bennich 2012;Duff 2013;Ellefsen et al 2007;Flöjt, Hir og Rosengren 2014;Hartigan et al 2010;Hauer 2013). Førebygging av sjukdom og å kunne forutsjå komplikasjonar er ein viktig kompetanse sjukepleiarane må ha i tillegg til å meistre tekniske prosedyrar (Bing-Johnsson et al 2014;Ellefsen et al 2007;Flöjt et al 2014;Lofmark, Smide og Wikblad 2006, Massey et al 2009). Forsking gjort i kommunehelsetenesta viser at sjukepleiarane har ein utfordrande kvardag, arbeidspresset er stort, dei jobbar mykje aleine og organisatoriske forhold gjer arbeidsdagen og kompetanseheving utfordrande (Gautun og Syse 2013;Fläckman, Hansebo og Kihlgren 2009;Hynne og Kvangarsnes 2014;Meyer, Eilertsen Nordisk Tidsskrift for Helseforskning nr.…”

“…Deira observasjonar vart viktige. For at pasienten skal bli godt ivretatt må sjukepleiarane i alle nivå raskt kunne observere, identifisere og tolke endring i pasienten sin tilstand (Gautun og Syse 2013;Massey et al 2009;Pettersen og Wyller 2007), slik at rette tiltak kan settast i verk (Ellefsen et al 2007;Hartigan et al 2010;Jones, et al 2010). Dette er kompetanse som sjukepleiarar på Nordisk Tidsskrift for Helseforskning nr.…”

“…Saman med kritisk tenking og sjølvstende må dette vere viktige dialogar i klasserommet. For å auke den faglege kompetansen må refleksjon og diskusjon bli ein viktig del i utdanninga, og som dei må ta med seg tilbake til arbeidsplassen (Bennich 2012;Duff 2013;Ellefsen et al 2007;Flöjt et al, 2014;Hasson og Arnetz 2008;Hauer 2013;Hartigan et al 2010) Laering er avhengig av trygge rammer (Holmsen 2010) og det må vere akseptert å ikkje vite eller vere usikker. Utdanningsinstitusjonen må gje sjukepleiarane verktøy til å kunne bli aktivt kunnskapssøkande, på same tid som ein må vere open om den usikkerheita nye oppgåver medfører.…”

“…Dette er ei pasientgruppe som har stor risiko for komplikasjonar og forverring av sjukdom (Gautun og Syse 2013;Tingvoll og Saeterstrand 2007). Helsepersonell må raskt kunne observere, identifisere og tolke endring i pasienten sin tilstand (Gautun og Syse 2013;Massey, Aitken og Chaboyer 2009;Pettersen og Wyller 2007), slik at rette tiltak kan settast i verk (Ellefsen, Kim og Han 2007;Hartigan, Murphy, Flynn og Walshe 2010;Jones, Higginson og Santos 2010). Dette er kompetanse som kan vere mangelfull både hjå sjukepleiarar på sjukehus og i kommunehelsetenesta (Cwinn, Forster, Cwinn, Hebert, Calder og Stiell 2009;Massey et al 2009), men er viktig for å kunne ivareta kritisk sjuke pasientar.…”