Norsk Europaforvaltning

Kühn, Nadja Sophia Bekkelund; Trondal, Jarle

doi:10.18261/issn.1504-2936-2018-02-03-01

Cited by 3 publications

(3 citation statements)

References 24 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Eksisterende MLA-litteratur undersøker bl.a. administrative koblinger mellom administrasjoner på ulike nivåer med ansvar for tilsvarende politikkområder, i hovedsak Europakommisjonen og deres koblinger til nasjonale direktorater og tilsyn (Bauer & Trondal, 2015;Egeberg, 2006;Egeberg & Trondal, 2009Kühn, 2020;Teigen & Trondal, 2015;Trondal, 2007Trondal, , 2010Trondal, , 2011Trondal, , 2021Trondal & Kühn, 2018). MLA-litteraturen har illustrert hvordan direktorater i praksis kan utgjøre deler både av en nasjonal sentralforvaltning og et felleseuropeisk administrativt system.…”

Section: Teoretisk Tilnaermingunclassified

Europeisering av regionale beslutningsprosesser

Teigen

2023

NAT

View full text Add to dashboard Cite

Nyere litteratur undersøker i forholdsvis liten grad europeisering av sub-nasjonale styringsnivåer, særlig med hensyn til enhetsstater og/eller tett integrerte ikke-medlemsstater. Denne artikkelen analyserer europeisering av sluttfasen i norske fylkeskommunale beslutningsprosesser. Ved å ta empirisk utgangspunkt i et sub-nasjonalt styringsnivå i en mindre enhetsstat og tett integrert ikke-medlemsland, bidrar artikkelen til å utvide litteraturen om «top-down»-europeisering med et «less likely case». Artikkelen viser hvordan ulike politikkområder også i sluttfasen av beslutningsprosessene berøres av europeisering i ulik grad, med potensielle implikasjoner for tverrsektoriell samordning, og for den reelle styringen av regionale beslutningsprosesser. Europeisering kan bl.a. utfordre tverrsektoriell samordning ved å bidra til at europeiserte «enklaver» i fylkesadministrasjonene utvikler en annen beslutningsadferd enn andre deler av administrasjonene. Artikkelen reiser spørsmål om hvorvidt europeisering og flernivåadministrative prosesser kan svekke mulighetene for overordnet styring av sub-nasjonale enheters samlede oppgaveporteføljer. Artikkelen kombinerer kvantitative teknikker (N=1109) med kvalitativ tekstanalyse.

show abstract

Section: Teoretisk Tilnaermingunclassified

Europeisering av regionale beslutningsprosesser

Teigen

2023

NAT

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…I en vertikalt spesialisert organisasjon forventes oppgaver å bli koordinert på høyere nivåer i organisasjonen. Det vi kaller intra-organisatorisk vertikal spesialisering sorterer rettigheter, ansvar og oppgaver mellom ulike nivåer innad i en organisasjon (Trondal & Kühn, 2018). Tjenestemenn som tilhører høyere stillingsnivåer i en organisasjon (ledere) har gjerne bedre oversikt over det administrative landskapet organisasjonen omgis av, i tillegg til hyppigere kontakt med eksterne aktører og sterkere følsomhet for politiske signaler (Aberbach, Putnam & Rockman, 1981;Aberbach & Rockman, 2000;Christensen, 1991;Egeberg, 2003;Laegreid & Olsen, 1978;Trondal & Kühn, 2018).…”

Section: Vertikal Spesialiseringunclassified

“…Det vi kaller intra-organisatorisk vertikal spesialisering sorterer rettigheter, ansvar og oppgaver mellom ulike nivåer innad i en organisasjon (Trondal & Kühn, 2018). Tjenestemenn som tilhører høyere stillingsnivåer i en organisasjon (ledere) har gjerne bedre oversikt over det administrative landskapet organisasjonen omgis av, i tillegg til hyppigere kontakt med eksterne aktører og sterkere følsomhet for politiske signaler (Aberbach, Putnam & Rockman, 1981;Aberbach & Rockman, 2000;Christensen, 1991;Egeberg, 2003;Laegreid & Olsen, 1978;Trondal & Kühn, 2018). For å sikre at organisasjonen opptrer som en enhet i møte med omgivelsene forventer vi også at en hierarkisk spesialisert organisasjon dessuten kjennetegnes av vertikal samordning både innenfor organisasjonen og i relasjonene mellom den aktuelle organisasjonen og eksterne aktører (Christensen et al, 2009, s. 37-39;Egeberg, 2003, s. 117-119).…”

Section: Vertikal Spesialiseringunclassified

Sub-nasjonale styringsnivåer i et fler-nivå-administrativt system

Teigen

2022

NAT

View full text Add to dashboard Cite

Denne artikkelen undersøker hvorvidt respondenter i norske fylkesadministrasjoner oppfatter at sentrale beslutninger influeres av eksterne aktører – gjennom vertikale relasjoner til sentraladministrative instanser og EU/EØS-institusjoner, samt horisontale relasjoner til andre fylkesadministrasjoner – og hvordan variasjonen i slike relasjoner kan forklares. Artikkelen bygger på data fra en ny spørreundersøkelse i norske fylkesadministrasjoner (N = 893), og viser hvordan fylkesadministrasjonene under visse betingelser kan opptre med to eller flere «hatter», det vil si at beslutningene som treffes influeres av flere eksterne aktører samtidig. Hovedtyngden av respondentene oppgir nasjonale sentraladministrative instanser som den viktigste relasjonen, samtidig som en betydelig andel også oppgir at EU/EØS-institusjoner har betydning når sentrale beslutninger treffes. Mønstrene som avdekkes forklares ved fylkesadministrasjonenes organisatoriske spesialisering og administrative kapasitet.

show abstract

EU/EØS-arbeid i norske fylkesadministrasjoner

Teigen¹

2023

NST

View full text Add to dashboard Cite

Artikkelen undersøker hvordan og i hvilken grad norske fylkesadministrasjoner berøres av EU/EØS-arbeid innenfor ulike saksområder, og i hvilken grad fylkesadministrasjonenes praktisering av EU/EØS-regelverk influeres av statlige myndigheter, EU/EØS-institusjoner og nettverk av søsterregioner. Artikkelen bidrar til litteraturen om EUs flernivåforvaltning, og innenfor denne konteksten utvider artikkelen diskusjonen om sammenvevet styring mellom forvaltningsnivåene til å inkludere subnasjonale forvaltningsenheter i analysen. Tidligere studier har vist hvordan nasjonale sentralforvaltninger, i forbindelse med iverksetting og praktisering av EU/EØS-regelverk, opptrer med flere «hatter» som deler av komplekse institusjonelle styringsmønstre med administrative relasjoner til flere aktører. Denne studien bruker kvantitative (N = 893) og kvalitative (N = 12) data for å undersøke tilsvarende forhold ved subnasjonale styringsnivåer, og sammenligner funnene med tilsvarende funn fra sentraladministrasjonsundersøkelsen i 2016. Artikkelen viser at fylkesadministrasjonene kommer i berøring med EU/EØS-arbeid i naer samme grad som departementene, og at flere eksterne aktører samtidig influerer hvordan EU/EØS-regelverk praktiseres i fylkesadministrasjonene: Sentraladministrative instanser er de viktigste eksterne aktørene, men også EU/EØS-institusjoner og «søsterregioner» har signifikant betydning. At EU/EØS-berøringen er sterkere på noen saksområder enn andre kan påvirke fylkeskommunenes tradisjonelle styringsmønstre og få implikasjoner for fylkeskommunenes interne samhørighet.

show abstract

Norsk Europaforvaltning

Cited by 3 publications

References 24 publications

Europeisering av regionale beslutningsprosesser

Europeisering av regionale beslutningsprosesser

Sub-nasjonale styringsnivåer i et fler-nivå-administrativt system

EU/EØS-arbeid i norske fylkesadministrasjoner

Contact Info

Product

Resources

About