Medspill og motspill mellom profesjonene tilknyttethverdagsrehabilitering

Abstract

Kunnskapsgrunnlaget for hverdagsrehabilitering er økende, men vi vet ennå lite om det tverrprofesjonelle samarbeidet i tjenesten. Denne studiens hensikt er å utforske hvilke faktorer som bidrar til medspill og motspill mellom profesjoner tilknyttet hverdagsrehabilitering i Norge. Det empiriske datamaterialet baserer seg på deltakende observasjon, intervjuer og dokumentstudier. De faktorene som er identifisert til å skape medspill, er å vaere med på noe stort, tverrprofesjonalitet, profesjonell autonomi og fleksibilitet samt å jobbe mot et felles mål. De faktorene som kan bidra til motspill er ulik profesjonsmoral, pleiekultur versus rehabiliteringskultur, ulik status blant profesjonene og forventninger om økonomisk lønnsomhet. Både medspill og motspill skaper dynamikk, noe som kan komme mottakerne til gode. Det er fremdeles behov for mer kunnskap om ulike dimensjoner av den tverrprofesjonelle praksisen i hverdagsrehabilitering.

Staff experiences of a reablement approach to care for older people in a regional Australian community: A qualitative study

“…Norwegian and Danish studies have shown that the philosophy of reablement can co-exist alongside pre-existing philosophies of care and this does not need to be a barrier to reablement delivery (Moe et al, 2019).…”

“…• Reablement is a person-centred, goal-directed intervention used to regain, maintain or improve the independence of older people • Community-dwelling older adults value reablement • Reablement fits with the dominating discourse around active ageing and the policy approach of health and social investment in wellness What the paper adds? • Provides an insight into a regional approach to reablement delivery within a single community-based organisation using a qualitative research approach than having these decided by a third party (Hjelle et al, 2018;Liaaen & Vik, 2019;Moe et al, 2019;Rostgaard, 2018;Smeets et al, 2020).…”

“…A core factor in a reablement approach is ensuring communitybased care organisations, which include direct care staff and care coordinators as well as organisational leads and health professionals, can collaborate with each other and with clients, to determine and work towards the best outcomes for clients. Termed interdisciplinary collaboration (Birkeland et al 2017;Hjelle et al, 2018;Moe et al, 2019), this form of collaboration focuses on the relationships and mutual trust between various disciplines (Steihaug et al 2014).…”

Samhandling om kvardagsrehabilitering – ein kvalitativ studie

“…Det verkar som samhandlinga i teamet er inspirerande og utviklande i form av kunnskapsheving. Informantane beskriv korleis dei laerer av kvarandre, noko som òg er vist tidlegare (Birkeland et al, 2017;Hjelle et al, 2018;Hjelle et al, 2016;C. F. Moe et al, 2019;Randström, Wengler, Asplund & Svedlund, 2014;K.…”

“…Vidare kan helsetenestene opplevast som separate siloar som ikkje samhandlar (Goodwin et al, 2017;Hellesø et al, 2019). For å få til god samhandling mellom ulike fagpersonar, vil det vere nyttig med kjennskap til faktorar som fremmar og hemmar samhandlinga (Kassah & Tønnessen, 2016;C. F. Moe et al, 2019).…”