General practitioner characteristics and sickness absence—a register-based study of 348 054 employed Norwegians

Winde, Lee Diana; Hansen, Hans‐Tore; Gjesdal, Sturla

doi:10.3109/13814788.2011.602060

Cited by 10 publications

(7 citation statements)

References 26 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Alder ble delt inn i kategoriene 18-34 år, 35-49 år og  50 år (tab 1). Alderskategoriene gjenspeiler at risiko for sykefravaer øker med økende alder, og denne kategoriseringen var også brukt i en tidligere studie (20). Høyeste fullførte utdanningsnivå ble dikotomisert etter om man hadde universitets-eller høyskoleutdanning eller ikke (< 16 år og  16 år).…”

Section: Statistisk Analyseunclassified

“…Fire tidligere studier (3,17,(19)(20) er saerlig relevante, og noen av funnene har fått bred plass i mediene (21). Våre resultater med hensyn til de enkle legevariablene (alder og kjønn) er forskjellig fra disse.…”

Section: Sammenlikning Med Tidligere Studierunclassified

“…Funnene er også i tråd med resultater fra vår tidligere studie fra 2010, der samme data ble brukt (20). Vi fant da som nå liten sammenheng mellom sykefravaer og fastlegevariabler, mens uføreandelen på fastlegens liste hadde sammenheng med antallet sykefravaersdager.…”

Section: Sammenlikning Med Tidligere Studierunclassified

“…Hvilken fastlege man har, blir brukt som en av flere forklaringsfaktorer, men hvor stor del av sykmeldingene som er utskrevet av egen fastlege vet man ikke. Denne undersøkelses-metoden er også brukt tidligere (17,(19)(20).…”

Section: Metodologiske Betraktningerunclassified

“…Antall fravaersdager varierte i hovedsak ikke med fastlegekarakteristika, men gjennomsnittlig antall sykemeldingsdager økte i alle grupper med høyere andel uførepensjonister på fastlegelisten pasienten tilhørte (20). I studien som presenteres her bruker vi samme datamateriale, men inkluderer flere variabler som karakteriserer listesammensetningen.…”

unclassified

See 4 more Smart Citations

Fastlegetilhørighet og sykefravær – en registerbasert studie

Winde¹,

Haukenes²,

Hetlevik³

et al. 2013

Tidsskriftet

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

RESULTATER Fastlegenes alder, kjønn og listelengde var ikke assosiert med sykefravaer betalt av Nav. Sannsynlighet for sykefravaer > 16 dager ble redusert for både kvinner og menn når listen inneholdt mange høyt utdannede, høy andel eldre og få uførepensjonister. Menn på lister med høy andel menn og lister med høy andel yrkesaktive hadde også lavere odds for sykefravaer > 16 dager. For kvinner var sykefravaeret lavere ved åpne lister enn ved lukkede lister.FORTOLKNING I tillegg til velkjente individuelle faktorer viser studien at sannsynligheten for sykefravaer påvirkes av den sosiodemografiske sammensetningen av fastlegelisten man tilhører.Utskrivning av sykmeldinger er en viktig oppgave for leger (1, 2). I Norge står fastlegene for omtrent 70 % av alle sykmeldinger (3). I en spørreundersøkelse blant norske fastleger fra 2010 oppga 38 % at de hadde mer enn 20 sykmeldingsrelaterte konsultasjoner hver uke, mens 58 % hadde slike konsultasjoner 6-20 ganger per uke (4). Både i Norge og internasjonalt har man undersøkt hvordan leger håndterer sykmeldingsoppgaven (1, 5). Sykmeldingsforskning er metodisk utfordrende, og kunnskapsgrunnlaget er svakt (1).I kvalitative studier (6-8) og spørre-skjemaundersøkelser blant leger (4, 9-11) rapporteres mange problemer knyttet til sykmeldingsoppgaven (4, 6, 11). I vignettstudier med papirkasus eller videoopptak der leger bedømmer behov for sykmelding (8, 12) er det stor enighet når tilfellene er veldefinerte (12), men sprik når sykdomstilstandene er uklare (8). Dette gjelder saerlig når man sammenlikner leger fra ulike land (12, 13). Hyppigheten av sykmelding er studert med praksisdata knyttet til diagnoser eller pasientgrupper (5,13,14). Begrepet sykmeldingsrater defineres ulikt og gjør sammenlikning av studier vanskelig (2). I tillegg har legene ulikt antall konsultasjoner per dag, ulik tilgjengelighet ved akutte tilstander, og pasientgrunnlaget varierer. I andre studier har man funnet at legene er presise når det gjelder å forutsi lengden på sykefravaeret (15).I Norge gir nasjonale trygderegistre gode muligheter for epidemiologiske studier av sykefravaeret. Fastlegenes sykmeldingspraksis kan studeres ved å koble trygderegistrene med fastlegeregisteret som inneholder data om legene, listelengder og listesammensetning.Det er to registre som brukes i sykmeldingsforskning: Navs sykmeldingsregister og Navs sykepengeregister.Sykmeldingsregisteret omfatter alt legemeldt fravaer basert på innsendte sykmeldinger. 65 % av sykmeldingene gjelder fravaer under 17 dager som vanligvis dekkes av arbeidsgiver (16). Nav identifiserer diagnoser og sykmelders identitet. Det skilles ikke mellom fastlegenes sykmeldinger av egne og andres pasienter eller om det skjedde på legevakt (3).To sentrale studier av norske fastlegers sykmeldingspraksis har brukt sykmeldingsregisteret koblet med fastlegeregisteret: Brage & Kann fant at eldre fastleger sykmeldte mer enn yngre, spesialister mer enn ikke-spesialister og at sykmeldingsfrekvensen økte med økende listelengde. Mannlige leger skrev ut flere sykmeldin...

show abstract

Section: Statistisk Analyseunclassified

Section: Sammenlikning Med Tidligere Studierunclassified

Section: Metodologiske Betraktningerunclassified

unclassified

See 3 more Smart Citations

Fastlegetilhørighet og sykefravær – en registerbasert studie

Winde¹,

Haukenes²,

Hetlevik³

et al. 2013

Tidsskriftet

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

Sick of waiting: Does waiting for elective treatment cause sickness absence?

et al. 2016

View full text Add to dashboard Cite

Sickness absence represents a substantial cost in most of Western Europe, whether the insurance scheme is public or private. The objective of this study was to analyse whether waiting time for elective treatment in specialist health care is associated with the length of individual sickness absence in Norway. To estimate the association between waiting time and the duration of sick leave, we used data from the working population aged 18-67 years in 2010-2012. The files combined register data from The Norwegian Patient Registry with individual characteristics and sickness absence data from Statistics Norway, and was analysed using zero-truncated negative binomial regression. We found that about one in four employees who had one or more spells of sick leave in the period, was also waiting for consultation or treatment in specialist health care. Yet, the length of the waiting period had no substantial effect on the length of sickness absence (i.e., less than 0.1% reduction). Therefore, while measures to reduce waiting times for hospital treatment in many instances could be beneficial for the individual patient, such policies would probably not have any substantial impact on the national sickness absence rate.

show abstract

Physical illness leading to absence from work and the risk of subsequent suicide: a national register-based study

Tang

Mehlum

et al. 2019

European Journal of Public Health

View full text Add to dashboard Cite

Background Studies have shown that people with physical illness are at increased risk of suicide, but knowledge on the association between absence from work due to specific physical health problems and suicide risk is limited. This study aimed to examine the relationship between suicide risk and physical illness requiring leave from work across a range of specific physical diagnoses, and to study the interactions of mental illness and socioeconomic factors on this relationship. Methods Using a nested case-control design, 9313 suicide cases and 169 235 matched controls were retrieved and interlinked from Norwegian national registries. Data on sick leave and related physical illness were derived from claims for sickness benefit and analyzed using conditional logistic regression. Results For males, the risk of suicide increased progressively with the number of previous physical illness-related absences and the duration of recent physical illness-related absences. Absences related to digestive, musculoskeletal and neurological disorders as well as cancer and accidents/injuries were associated with a significantly increased risk of suicide. In contrast, females with a history of physical illness-related absence and a diagnosis of most organ or system specific illnesses were at a relatively reduced risk of suicide. In both genders, the suicide risk associated with physical illness resulting in absence from work differentiated significantly by history of sickness absence due to mental illness, and by education and income levels. Conclusions The risk of suicide associated with physical illness requiring leave from work varied significantly by gender and by education and income status.

show abstract

General practitioner characteristics and sickness absence—a register-based study of 348 054 employed Norwegians

Cited by 10 publications

References 26 publications

Fastlegetilhørighet og sykefravær – en registerbasert studie

Fastlegetilhørighet og sykefravær – en registerbasert studie

Sick of waiting: Does waiting for elective treatment cause sickness absence?

Physical illness leading to absence from work and the risk of subsequent suicide: a national register-based study

Contact Info

Product

Resources

About