From the Manpower Revolution to the Activation Paradigm : Explaining Institutional Continuity and Change in an Integrating Europe

Weishaupt, J. Timo

doi:10.5117/9789089642523

Cited by 100 publications

(90 citation statements)

References 49 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…I en diskusjon av arbeidsmarkedspolitikken i Storbritannia har for eksempel Del Fletcher (2015) vist at den tredje veiens politikk har klare likhetstrekk med fortidens ordninger, og at et begrep som workfare ikke enkelt kan karakteriseres som noen politisk-semantisk nyskapning. Tilsvarende har flere vist hvordan aktiveringsbegrepet i arbeidsmarkedspolitikken har sitt opphav i den såkalte Rehn-Meidner-modellen i Sverige på 1950-tallet, som så ble spredd gjennom OECD utover 1960-tallet (Bonoli 2010;Weishaupt 2011). Det generelle poenget er at de politiske idéene og begrepene som kjennetegner aktiveringslinjen fra 1990-tallet ikke er nyskapninger, men at deres utbredelse fra 1990-tallet likevel indikerer en forskyving av tyngdepunktet i politikken som også kan signalisere endringer på et normativt nivå.…”

Section: Nytten Av En Språklig Vending I Forskningen På Sosialpolitikkunclassified

Sosialhjelp som internasjonalt forskningsfelt: Utfordringer og muligheter

Erlien

2017

TFV

View full text Add to dashboard Cite

Social assistance as a field of research: Challenges and opportunities Trond Erlien SAMMENDRAGArtikkelen diskuterer forskning på sosialhjelpsordninger de siste tiår. I et komparativt perspektiv er sosialhjelpen kjennetegnet ved større variasjon enn andre sosialpolitiske ordninger. Dette gjør sosialhjelpen til et utfordrende objekt for komparativ forskning. Artikkelen peker på to problemer i forskningen når det kommer til å forstå de siste tiårs reformer. (1) Sosialhjelpen har gjennomgått endringer som følge av den såkalte aktiveringslinjen i sosialpolitikken. Samtidig har sosialhjelpen blitt utsatt for endringer av organisatorisk art, som følge av nye styringsideal og et generelt effektivitetspress i offentlig sektor. Dette betyr at sosial-og styringspolitiske motiv veves sammen på nye måter og artikkelen argumenterer for at få bidrag tar høyde for dette. (2) Aktiveringslinjen har utvilsomt satt sine spor i sosialhjelpen. Samtidig er aktivering et politisk moteord som kan brukes for å gi sosialhjelpen en ny retorisk innpakning, mens den som institusjon er blitt endret i mindre grad. Artikkelen peker på, at mens forskningen på sosialpolitikk generelt viser større interesse for politisk språkbruk, er dette en mangelvare i studier av sosialhjelpen ABSTRACT This article examines research on social policy reform and in particular, social assistance schemes; and points to specific problems: (1) Programs of social assistance have undergone dramatic change in recent years, particularly as a consequence of activation policies. At the same time, administrative reforms have changed the face of social assistance, in terms of how the policies are implemented and organized. Consequently, policy reforms and administrative reforms have become entangled in new ways, making it harder to distinguish how and why institutions are changing: something few researchers have noted and analyzed. (2) While there is no doubt that activation policies have changed some schemes, activation is at the same time a political buzzword used to reframe politics, possibly leaving the institutions intact. While there has been a general increase in contributions analyzing social policy concepts and language, social assistance as a field of research is suffering from the lack of such contributions.

show abstract

Section: Nytten Av En Språklig Vending I Forskningen På Sosialpolitikkunclassified

Sosialhjelp som internasjonalt forskningsfelt: Utfordringer og muligheter

Erlien

2017

TFV

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…En av de rekommendationer som fick stor uppmärksamhet var betoningen av "aktiverande" arbetsmarknadspolitik som en viktig komponent i en samlad strategi för att möta globalisering och teknologisk utveckling. Betydelsen av "aktivering" skilde sig visserligen åt mellan de två organisationerna, där OECD betonade sänkta bidrag och EU anställningsbarhet, men båda propagerade för reformer på det arbetsmarknadspolitiska området (Weishaupt, 2011).…”

Section: Globaliseringen Och Arbetsmarknadspolitiska Reformerunclassified

Att möta globaliseringen

Korpi¹,

Bäckman²,

Minas³

2015

View full text Add to dashboard Cite

FörordDenna rapport är slutrapporten på projektet "Att möta globaliseringen: utbildning, aktivering och social exkludering i Norden". Projektet har letts av Tomas Korpi, Stockholms universitet, och övriga medarbetare har varit Olof Bäckman, Institutet för Framtidsstudier & Stockholms universitet, Espen Dahl, Högskolan i Oslo, Vibeke Jakobsen, SFI -Det nationella forsknings-centret för välfärd, Köpenhamn, Thomas Lorentzen, Universitetet i Bergen, Renate Minas, Institutet för Framtidsstudier & Stockholms universitet och Eva Österbacka, Åbo Akademi. Projektet har finansierats med anslag från Nordiska ministerrådets arbetsmarknadsutskott samt från Riksbankens Jubileumsfond. Vi är tacksamma för dessa anslag utan vilka projektet inte varit möjligt.Projektgruppen har tillsammans genomfört de analyser som utgör underlag för den här rapporten. I några av analyserna i kapitel 3 har vi dessutom fått hjälp av Timo Kaupinnen, Institutet för hälsa och välfärd, Helsingfors. Slutrapporten har sammanställts av Tomas Korpi, Olof Bäckman och Renate Minas.Resultat från projektet har presenterats på konferenser och seminarier i Bamberg, Bergen, Berlin, Göteborg, Köpenhamn, New York, Oslo, Poznan och Stockholm. Vi vill här tacka för de värdefulla kommentarer vi då fått. Detsamma gäller för de kommentarer vi fått i samband med presentationer vid två av Nordiska ministerrådets arbetsmarknadsutskotts möten. Kvarvarande fel och brister är givetvis våra egna.

show abstract

“…Most notably, the model contributed to high regulation of the professional labor market. Until the mid-1990s, Austria's labor market policies were formally oriented on the principle of 'full employment' and employee benefit expansionreflected, for example, in the introduction of gender equality programs, a pay system based on working hours and a 40-hour workweek -generally pursued at the expense of deficit spending (Weishaupt 2011). Moreover, until the 1990s an excess of labor demand existed in most industries.…”

Section: Contextual Embeddednessmentioning

confidence: 99%