Halfdan Egedius' Lørdagskveld (1893) har blitt et viktig verk i to forskjellige historier, eller mytologier. For det første som en del av ideen om Telemark som arnested for nasjonalromantikken, og for det andre som en subtil illustrasjon på skeiv kjaerlighet med utgangspunkt i kunstnerens naere vennskap med den eldre kollegaen Torleiv Stadskleiv. I denne artikkelen blir denne potensielt skeive historien om bildet analysert med utgangspunkt i den kunsthistoriske litteraturen, Egedius' brev og kunstnerens bilder. I alle disse kildene finner man hint og koder på skeivhet.