Fiktion for begyndere: Narrative forløb og karakterer i nordiske billedbøger for små børn

Abstract

Artiklen undersøger, hvad der karakteriserer det narrative forløb i udvalgte billedbøger for små børn og hovedpersonerne i disse narrativer. Den overordnede ramme for undersøgelsen er de senere års nordiske billedbogsforskning og litteraten J.Hillis Millers beskrivelse af, hvad en fortaelling er. På den baggrund analyseres en raekke nordiske fiktive billedbøger for små børn fra perioden 1945Á2009, bl.a. Grete Janus Hertz' Bamse (1945) med illustrationer af Mogens Hertz, Gunilla Woldes ti bøger om Totte (1969Á1973) samt Barbro Lindgrens bøger om Max (1981Á1994) illustreret af Eva Eriksson. Artiklen konkluderer, at man i de tidlige eksempler fra 1940'erne og 1950'erne finder et repetitivt narrativt forløb, som bygger på gentagelser af saetninger eller begivenheder med små variationer. Persontegningen i disse bøger er minimal. I eksempler fra omkring 1980 og i en raekke udgivelser efter år 2000 ses en udvikling mod plot-orienterede forløb, der indeholder narrativer i aristotelisk forstand, i form af fortaellinger med en begyndelse, en midte og en afslutning. Hovedpersonen i disse fortaellinger defineres både gennem handlinger, relationer og staerke følelser, positive såvel som negative. Gennem disse karakteristika laegger bøgerne op til den indlevelse og sammenligning med de faktiske laeseres eget levede liv. På den baggrund skitseres muligheden for at undersøge fiktion for små børn i lyset af teorier om fiktionens potentielle betydning for identitetsdannelsen, som beskrevet bl.a. af litteraturpaedagogen Louise Rosenblatt og filosoffen Martha Nussbaum. I lyset heraf opfordrer artiklen til fremover at skelne mellem pegebøger, bøger for små børn med repetitive narrative forløb og konflikt-og personorienterede narrativer, der med tematik, persontegning og beskrivelsen af en forandring, erkendelse eller konflikt omkring hovedpersonen, gør det naerliggende at laese vaerkerne i lyset af forestillinger om litteratur i et dannnelsesperspektiv. This article investigates what characterizes the narrative progression in a selection of picture books for small children and the main characters in these narratives. The overarching framework for the study is based on recent years' picture book research in the Nordic countries and on the literary critic J. Hillis Miller's definition of a narrative. Against this backdrop a number of Nordic fictional picture books for small children from the period 1945Á2009 is analyzed, among others Grete Janus Hertz' Bamse (1945), illustrated by Mogens Hertz, Gunilla Wolde's ten books on Totte (1969Á1973), as well as Barbro Lindgren's books on Max (1981Á1994), illustrated by Eva Eriksson. The article concludes that in the early examples from the 1940s and 1950s one finds a repetitive narrative progression that builds on repitition of sentences or events with only small variations. Characterizations of the people in these books is minimal. In examples from around 1980 and in a number of publications after 2000, a trend can be detected towards plot-oriented story progressions that contain a more Aristo...

The Visual, the Verbal, and the Very Young: A Metacognitive Approach to Picturebooks

“…In this article I am going to turn this question on its head and ask instead, "what is the use of a book with pictures and conversations"? The article draws on recent research into emergent literacy and metacognition in early concept picturebooks, particularly by Bettina Kümmerling-Meibauer (2011) in combination with more text-oriented studies (Nikolajeva and Scott, 2001;Sipe, 2001;Christensen, 2010). It charts, tentatively, a developmental trajectory from so called "early concept books"aimed at toddlers -to more complex and demanding picturebooks for children and teenagers.…”

Frå Apan fin (1999) til Hej då, lilla apa! (2008). Bildebok og animasjonsfilm – resepsjon og medieestetikk

“…Historia sluttar med at jenta ligg i senga og skal sove. Vi har altså med fleire av småbarnsfortellingas kjenneteikn å gjere: Heime-ute-heim-strukturen med motivisk sirkelkomposisjon (senga), eintydig kronologi og det Nina Christensen har kalla den emosjonelle konflikten (Christensen 2010).…”