Frå Apan fin (1999) til Hej då, lilla apa! (2008). Bildebok og animasjonsfilm – resepsjon og medieestetikk

Abstract

Artikkelen analyserer animasjonsfilmen Hej då, lilla apa! (2008), ein adaptasjon av Anna-Clara Tidholms småbarnsbildebok Apan fin (1999). Filmen har reformulert nokre av bokas motiv og lagt til nye motiv, og artikkelen prøver for det første å grunngi desse endringane i resepsjonsperspektiv, det vil seie at endringane er gjort av omsyn til små barns (1Á2 år) resepsjon. For det andre kan ein sjå filmen som eit produkt av medieestetiske omsyn, den er laga på filmmediets premissar, som på visse måtar skil seg frå bildebokmediets premissar. Analysen framhevar likskapar og skilnader mellom bildebok og animasjonsfilm. The article analyses the animated film Hej då, lilla apa! (2008), an adaptation of Anna-Clara Tidholm's picturebook Apan fin (1999). The film version reformulates some of the book's motifs in addition to adding some new motifs, and the analysis explains these changes with regard to young children's (1Á2 year olds) reception and meaningmaking. The film can also be seen as a result of media aesthetical considerations, changes are based om film conventions and film technology. The analysis underlines similarities and differences between picturebook and animated film.

Biografier om dyr:

“…En motivasjon for å studere de to Julius-biografiene er dyrs betydelige naervaer i barneog ungdomslitteraturen. Både eldre og nyere skjønnlitteratur for unge lesere inneholder fortellinger om antropomorfe dyreskikkelser, og det finnes mange studier av disse (for eksempel Blount, 1977;Mitts-Smith, 2010;Mjør, 1997Mjør, , 2019Lassén-Seger, 2008, 2009Jacques, 2015;Westin, 2015;Birkeland, 2016;Skaret, 2018). At man skriver barnelitteratur om dyr, kan skyldes barns fascinasjon for dyr samt en etablert forestilling om at barnet er «(…) nearer to Nature than the adult» (Cosslett, 2002, s. 476).…”