Exploring why and how encounters with the Norwegian health-care system can be considered culturally unsafe by North Sami-speaking patients and relatives: A qualitative study based on 11 interviews

Abstract

Background : Citizens of Norway have free and equal access to healthcare. Nurses are expected to be culturally sensitive and have cultural knowledge in encounters with patients. Culturally safe care is considered both a process and an outcome, evaluated by whether the patients feel safe, empowered and cared for, or not. All patients request equal access to quality care in Norway, also Sami patients. Objectives : The aim of the study is to identify whether Sami patients and relatives feel culturally safe in encounters with healthcare, and if not, what are the main concerns. Methods : This qualitative study used semi-structured interviews in the North Sami language, with 11 North Sami participants.The transcribed data were analysed through a lens of cultural safety by content analysis. Findings : Data analysis explicated themes including: use of Sami language, Sami identity and cultural practices, connections to positive health outcomes to enhance cultural safe care and well-being for North-Sami people encountering the Norwegian health-care system. Conclusion : Culturally safe practices at the institutional, group and individual levels are essential to the well-being of Sami people. An engagement in culturally safe practices will facilitate (or) fulfil political and jurisdictional promises made to the Sami people, consequently improving positive impact of healthcare.

Patient experience studies in the circumpolar region: a scoping review

“…A number of studies address similar themes, including one study of Sami patients in the Norwegian healthcare system that found a culturally unsafe environment and lack of interpreting services to be associated with patients receiving unequal access to health information. 7 Additionally, a study involving First Nations, Inuit and Métis participants in Canada showed how the legacy of colonialism as well as contemporary exposures to culturally unsafe care impacted how engaged patients felt with their diabetes management. 8 …”

Trygghet uten særomsorg?

“…Å bruke pårørende som tolk kan imidlertid ha konsekvenser for pasientsikkerheten (Jensen et al, 2018;Mehus et al, 2018;2019;). Mehus et al (2019) fant at bruk av familiemedlemmer som tolk ofte blir brukt også innenfor det nordsamiske området. Deres studie indikerer at det å ha pårørende til å hjelpe brukeren med å huske og tyde budskap kan vaere helt nødvendig, men det innebaerer også begrensninger fordi informasjon kan selekteres, for eksempel på grunn av tabuer innen familien.…”

“…Samer kan imidlertid vaere mindre tilfreds med tjenestetilbudet (Dyregrov et al, 2014;Nystad et al, 2008;Stoor, 2016;Sørlie & Nergård, 2005). En viktig årsak til dette er at mange opplever å bli møtt av helsepersonell som mangler språk-og kulturforståelse (Angell et al, 2012;Josefsen, 2006;Mehus et al, 2019;NOU 2014: 8;Nystad et al, 2008). For de samiske pasientene kan møtet med helsetjenesten gjøre at de føler seg ensomme, isolert og frakoblet samisk språk og kultur (Mehus et al, 2019).…”

“…En viktig årsak til dette er at mange opplever å bli møtt av helsepersonell som mangler språk-og kulturforståelse (Angell et al, 2012;Josefsen, 2006;Mehus et al, 2019;NOU 2014: 8;Nystad et al, 2008). For de samiske pasientene kan møtet med helsetjenesten gjøre at de føler seg ensomme, isolert og frakoblet samisk språk og kultur (Mehus et al, 2019). Det er likevel de faerreste som ønsker å benytte seg av tolketjenester (Nystad et al, 2008), noe som gjør at mange pårørende kan pålegges en tolkerolle som vanskelig lar seg kombinere med den støttende pårørenderollen (Mehus et al, 2019).…”

“…For de samiske pasientene kan møtet med helsetjenesten gjøre at de føler seg ensomme, isolert og frakoblet samisk språk og kultur (Mehus et al, 2019). Det er likevel de faerreste som ønsker å benytte seg av tolketjenester (Nystad et al, 2008), noe som gjør at mange pårørende kan pålegges en tolkerolle som vanskelig lar seg kombinere med den støttende pårørenderollen (Mehus et al, 2019). Ifølge Dagsvold et al (2016), har tjenesten systemer for å identifisere hvilket språk pasienten bruker, men det er ikke alltid helsepersonell velger å bruke dem.…”