Everyday interaction at the front-line

Lundberg, Kjetil G.; Syltevik, Liv Johanne

doi:10.1108/joe-12-2015-0026

Cited by 17 publications

(12 citation statements)

References 23 publications

(27 reference statements)

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Frøyland (2018) identifies four roles adopted by frontline workers assisting with job inclusion for vulnerable youth: administration and securing basic needs; connectionand relationship-building; job enabling; and job customisation. Lundberg and Syltevik (2016) argue that the establishment of NAV has created distance between the social workers who are employed there and their service users, especially since the digitalisation of services has moved contact from a physical frontline to a digital arena. We argue that the combination of more administrative-oriented social workers and of more government-imposed expectations on employers has changed the way that vocational rehabilitation is practiced.…”

Section: Discussionmentioning

confidence: 99%

“…In Norway this transition is partially seen as a result of an administrative reform in 2005 that merged the former central Norwegian government employment and national insurance administration agencies and of a formal collaboration agreement between different agencies of the local government social services administration, which resulted in the establishment of the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV). Lundberg and Syltevik (2016) call this reorganisation 'an extreme example of a one-stop-shop'. The reason for this is that it manages nearly all benefits and allowances in the Norwegian welfare system.…”

Section: Changing Work Modes Of Frontline Social Workersmentioning

confidence: 99%

See 1 more Smart Citation

Shifting roles of Employers: At the Intersection of Employment and Social Work: A case study from Norway

Breimo

Anvik

Olsen

2021

SWSSR

View full text Add to dashboard Cite

Active labour market policies (ALMPs) are often seen as a panacea for dealing with labour market exclusion, especially when it comes to young people with mental health issues. Such policies demand considerable involvement from employers, placing more responsibility in their hands. Yet, there remains a notable knowledge gap concerning the actual role that employers play in processes of inclusion in the labour market. In this article, we provide knowledge about what employers do in order to include young people with mental health issues into the workforce, what roles they play in these processes, and what motivations underlie their endeavours. We argue that, due to organizational changes to occupational rehabilitation in Norway, employers must increasingly occupy a vacancy left open by social workers. While this situation has demanded further responsibility from employers, they are quite often insufficiently educated or trained to deal with such issues.We address what consequences this could have for young people with mental health issues striving to enter the labour market.

show abstract

Section: Discussionmentioning

confidence: 99%

Section: Changing Work Modes Of Frontline Social Workersmentioning

confidence: 99%

Shifting roles of Employers: At the Intersection of Employment and Social Work: A case study from Norway

Breimo

Anvik

Olsen

2021

SWSSR

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Andre studier har undersøkt hvordan samhandling orienterer seg mot den institusjonelle konteksten (Hansen & Natland, 2017;Haikkola, 2021;Krivonos, 2019;Lundberg & Syltevik, 2016;Oltedal, 2004;Rugkåsa, 2008;Solberg, 2018;Ørvig, 2007). Studier viser for eksempel at frontlinjearbeidere styres av institusjonelle mål og krav når de veileder unge med migrasjonsbakgrunn inn i kjønnede og lavtlønnede yrker, noe som forsterker de unges allerede marginale arbeidsmarkedsposisjon (Haikkola, 2021;Krivonos, 2019) Hansen & Natland (2017) viser derimot at frontlinjearbeidere balanserer institusjonelle krav med omsorg for brukeren, og at de pragmatisk skifter mellom en overtalende og myndiggjørende tilnaerming for å realisere institusjonelle mål og brukerens mål (Hansen & Natland, 2017).…”

Section: Institusjonell Orienteringunclassified

“…Studier viser for eksempel at frontlinjearbeidere styres av institusjonelle mål og krav når de veileder unge med migrasjonsbakgrunn inn i kjønnede og lavtlønnede yrker, noe som forsterker de unges allerede marginale arbeidsmarkedsposisjon (Haikkola, 2021;Krivonos, 2019) Hansen & Natland (2017) viser derimot at frontlinjearbeidere balanserer institusjonelle krav med omsorg for brukeren, og at de pragmatisk skifter mellom en overtalende og myndiggjørende tilnaerming for å realisere institusjonelle mål og brukerens mål (Hansen & Natland, 2017). Lundberg & Syltevik (2016) viser en samhandling hvor både fronlinjearbeidere og brukere setter grenser for hverandre, styrer inntrykket den andre får av dem, og håndterer stigma som er assosiert med bestemte typer stønadsordninger. Halvorsen et al, (2020) finner at begge parter kontrollerer sine følelser i samtalesituasjonen, noe de mener handler om at partene er bevisst samtalens institusjonelle natur og derfor har behov for å styre inntrykket motparten får av dem.…”

Section: Institusjonell Orienteringunclassified

Mulighetsrom i aktiveringsprosesser med unge: En studie av samtaler mellom Nav-veiledere og unge voksne i marginale arbeidsmarkedsposisjoner

Olsen¹

2022

View full text Add to dashboard Cite

Denne avhandlingen presenterer en kvalitativ casestudie av veileder-bruker-samtaler i Norsk arbeids- og velferdsadministrasjon (Nav), med unge voksne, som av ulike årsaker befinner seg i marginale arbeidsmarkedsposisjoner. Avhandlingen svarer på et kunnskapsbehov om aktiveringsprosesser med unge under 30 år, særlig relatert til deres agens i interaksjon med profesjonelle hjelpere. Avhandlingens mål er å videreutvikle kunnskap om 1) sosialt arbeid med unge i sårbare situasjoner og 2) aktiveringsarbeid som en kontekstuell og relasjonell aktivitet. Avhandlingens data stammer fra et praksis- og kunnskapsutviklings-prosjekt i Nav (2013-2016), hvor målet var å bistå unge brukere med sammensatte behov inn i jobb eller annen aktivitet (Bø-Rygg & Oltedal, 2017). Utover ordinære tjenester og tiltak, innebar prosjektkonteksten ekstra tidsressurser og utprøving av kartleggingsmetoder. En forsker-gruppe produserte et bredt empirisk materiale, inklusiv observasjons-, samtale-, og intervjudata, i rammen av prosjektet. I 2015 startet jeg opp i et doktorgradsstipendiat som forutsatte analyser av det produserte materialet. Ettersom samtaledataene ikke hadde vært gjenstand for detaljerte analyser, og fordi samhandlingsdata i tillegg er etterspurt i forskningslitteraturen om unges aktiveringsprosesser (Altonen et al., 2017; Frøyland et al., 2022), vurderte jeg at slike analyser kunne bidra med viktig kunnskap om et understudert tema: aktiveringssamtaler med unge i marginale posisjoner overfor arbeidsmarkedet. Samtalematerialet utgjør 16 timer og 48 minutter med lydopptak av veileder-bruker-samtaler. Avhandlingen drar også veksel på de andre datakildene fra den opprinnelige forskningsstudien, men i hovedsak som bakgrunns-materiale for å få bedre forståelse av samtalematerialet. Jeg har undersøkt materialet som en case av "forsterket aktivering" (Hardoy et al., 2017), og jeg har benyttet grounded theory analyseteknikker og teorier om sosial og institusjonell interaksjon i analyseprosessen. Forsterket aktivering refererer her til en oppfølgings-type som omfatter hyppig kontakt, veiledningsaktiviteter og kontroll av jobbsøk-aktivitet, hvor bruk av sanksjoner også kan forekomme (Hardoy et al., 2017, s. 170). Denne oppfølgingstypen rettes ofte mot unge, og gir vanligvis mulighet for individtilpasset oppfølging (Frøyland et al., 2022; Hardoy et al., 2017; Hyggen et al, 2018). Forsterkede aktiveringsinnsatser som rettes mot unge voksne kan forstås i lys av et større samfunnsinkluderings-prosjekt, hvor både menneskelige og samfunnsøkonomiske interesser og behov søkes ivaretatt. Sosialt arbeid utgjør en sentral akademisk disiplin og profesjon på inkluderingsfeltet. Profesjonen fremmer en deltakende metodikk, hvor arbeidet formes av både sosialarbeiderens og brukerens kunnskaper, kapasiteter og responser (Hall et al., 2014; IFSW, 2014; Shulman, 2016). Praksisvarianter av "forsterket aktivering" forstås følgelig (i denne avhandlingen) som noe som skapes i gjensidig interaksjon mellom sosialarbeider og bruker. Forsterkede aktiveringsinnsatser kan undersøkes som del av en policyimplementeringsprosess (Lipsky, 1980/2010). I avhandlingen forstås denne prosessen som en rekke pågående handlinger og interaksjoner med flere beslutningspunkter, inklusiv i frontlinjeinteraksjoner (Hupe & Hill, 2016). Forskning peker på fire kontekster som har særlig betydning for hvordan politikk blir seende ut i praksis: en policy-, styrings-, organisasjons- og profesjonskontekst (Caswell et al., 2017a). Denne avhandlingen er også opptatt av en relasjonell kontekst, ettersom forskning viser at brukeren innvirker på frontlinjebeslutninger (Bartels, 2013; Caswell et al., 2017b; Djuve & Kavli, 2015; Jensen, 2017; Johannessen, 2019). Analyser av frontlinjeinteraksjoner er egnet til å utvikle kunnskap om kompleksitet i politikkimplementerings-prosesser, gjennom å synliggjøre koblinger mellom for eksempel organisatoriske forhold, uformelle praksismønstre og situerte interaksjoner (Brodkin, 2008). Avhandlingen søker å besvare følgende problemstilling: Hvordan arter forsterket aktivering seg i spenningsfeltet mellom aktiveringspolitikk og relasjonelt sosialt arbeid? Problemstillingen har blitt konkretisert i to forskningsspørsmål: (1) Hva tematiseres, gjøres relevant og forhandles i aktiverings-samtaler med unge i Nav, og hvordan gjøres det? (2) Hvilke muligheter ligger i arbeidsrettet veiledning når det gjeldermålet om jobbinklusjon og ansvarlige beslutningsprosesser? Ansvarlighet forstås her som at formelle beslutninger er upartiske og samtidig lydhøre overfor brukerens unike situasjon (Lipsky, 1980/2010), og at samhandlingsprosessen involverer gjensidige muligheter til å forstå hverandre og påvirke beslutninger (Bartels, 2013). Avhandlingens problemstilling har blitt undersøkt via tre vitenskapelige artikler. Artikkel 1 undersøker hvordan Nav-veiledere og unge voksne snakker om arbeidstreningstiltak som virkemiddel for jobbinklusjon. Bakgrunnen her er at effektstudier viser at arbeidstreningstiltak, det mest brukte arbeidsmarkedstiltaket for unge i Norge, har ingen eller negativ effekt på unges jobbovergang (Frøyland et al., 2022). Artikkelen nyanserer dette bildet, ved å identifisere to situerte læringsdialogstyper som aktualiserer unges gevinster av å delta i arbeidstreningstiltak. Kunnskap om slike læringsdialoger kan bidra til å utvikle kunnskapsbasen for aktiveringsarbeid, som i litteraturen er beskrevet som mangelfull (Hagelund, 2016, van Berkel et al, 2010). Erfaringsorientert læringsdialog fremmer generell arbeidslivs-kompetanse, mens målorientert læringsdialog fremmer yrkesspesifikk arbeidslivskompetanse, hvor de unges læringsprosess sikres gjennom et tre-parts-samarbeid. Artikkelen argumenterer for at en integrert læringsdialog kan bidra til at unge via tiltak tilegner seg kompetanse med overføringsverdi til andre jobbkontekster. En integrert læringsdialog synes særlig verdifull for unge som mangler formell kompetanse og har negative mestringserfaringer med seg i "ryggsekken", ettersom dialogen innebærer at brukerens yrkesmål og tilretteleggingsbehov sees i sammenheng og konkretiseres. Artikkel 2 undersøker hvordan Nav-veiledere og unge voksne etablerer et felles samhandlingsmål og fordeler ansvar i relasjonen, og hvilken rolle et kartleggingsverktøy spiller i dette. Bakgrunnen her er forskning som viser at veiledningssamtaler i Nav har en uforutsigbar struktur, og at brukeren i liten grad påvirker valg av samtaletema (Halvorsen et al., 2018; 2020). Bruk av samtaleverktøy som systematisk vektlegger brukerens stemme, kan være et nyttig virkemiddel for å sikre brukermedvirkning og ansvarlige beslutningsprosesser (Molander et al., 2012). Kunnskap om kartleggingsverktøys medierende funksjon i samhandlingssituasjoner er derfor et viktig bidrag til sosialt arbeids kunnskapsbase (Parker, 2015). Artikkelen viser at det anvendte verktøyet medierer samtalesituasjonen ved å fremme en selvutviklingsdialog, hvor brukeren systematisk gis et narrativt rom for å tematisere problemstillinger i sitt dagligliv. Videre gir verktøyet en forutsigbar samhandlingsstruktur, samtidig som verktøyet skaper spesifikke samhandlingsutfordringer. Ettersom psykologisk kompetanse anses som en viktig komponent i ansettelsesbarhet-konstruksjonen (Williams et al., 2016), argumenterer artikkelen for at dersom det spesifikke verktøyet skal brukes i unges jobbinklusjonsprosesser, bør det integreres i en overbygning som også tar hensyn til strukturelle faktorer. Artikkel 3 undersøker hvordan Nav-veiledere og unge voksne håndterer ambivalens mot "neste steg" i aktiveringsprosesser. Bakgrunnen her er teori og forskning som postulerer at ambivalens er til stede innenfor multistakeholder organisasjoner (Lipsky 1980/2010; Ashforth et al., 2014), og innenfor relasjoner, noe som skaper et behov for kunnskap om hvordan ambivalens utvikles og håndteres i frontlinjeinteraksjoner (Hillcoat-Nallétamby & Philips, 2011). Artikkelen viser at begge parter uttrykker ambivalens mot spesifikke handlingsalternativer. Unge voksne uttrykker ambivalens når det gjelder arbeidstreningstiltak, mens veiledere uttrykker ambivalens mot konkrete jobbmuligheter og forslag om uførepensjon. Artikkelen viser at ambivalens håndteres gjennom flere strategier, men at en dominansrespons (overtalelse) brukes mest. Veilederne overtaler brukere om at arbeidstrening er det mest realistiske neste steget, hvor denne strategien risikerer å overse faktiske jobbmuligheter for noen brukere. Brukere argumenterer imot arbeidstrening som neste steg, hvor noen også overtaler sin veileder om at uførepensjon er det eneste aktuelle neste steget. Artikkelen viser at unge voksne tar en mer eksplisitt forhandlingsposisjon når det gjelder retten til uførepensjon enn når det gjelder retten til å jobbe. Artikkelen argumenterer for at det er en sammenheng mellom hvordan ambivalens håndteres interaksjonelt – og beslutninger som tas om neste steg. Artikkelen bidrar med kunnskap om hvordan kontekstuelle og relasjonelle forhold kan bidra til at brukere i aktiveringsprosesser forblir i midlertidige løsninger i stedet for å bevege seg mot skole eller jobb. Dette er derfor et viktig bidrag til kunnskapsgrunnlaget for både sosialt arbeid og aktiveringsarbeid. Samlet sett gir avhandlingen innblikk i hvordan aktiveringssamtaler med "sårbare" unge i Nav arter seg, innenfor en case av "forsterket aktivering" (Hardoy et al., 2017). Overordnet viser studien en praksis som er orientert mot selvutviklingsarbeid, arbeidstrenings- og behandlingsaktiviteter mer enn mot konkrete jobber og utdanningsløp. Dette kan handle om flere forhold, blant annet om ideologiske endringer i fundamentet for den nordiske velferdsstatsmodellen, ambisiøs politikk med konkurrerende målsettinger, og institusjonelle prosedyrer og krav, samtidig som partenes fortolkninger av det institusjonelle rammeverket, og dynamikken i hjelperelasjonen, spiller en rolle. Avhandlingen argumenterer for at agens og samproduksjon inngår i den identifiserte aktiveringspraksisen, selv om løsninger på brukernes ulike situasjoner følger et standardisert løp. Studiens funn gir et grunnlag for å diskutere implikasjoner av den identifiserte aktiveringspraksisen, både for sosialt arbeid med unge i sårbare situasjoner, for "sårbare" unge selv, i en brukerrolle overfor offentlige aktiveringstjenester, samt for forsterkede innsatser som rettes mot ung-voksen-overgangen. Gjennom dette bidrar avhandlingen til å styrke kunnskapsgrunnlaget for både aktiveringsarbeid og for sosialt arbeid med unge i marginale posisjoner overfor utdanningssystem og arbeidsmarked.

show abstract

“…This would appear to be necessary given both the complexity of the Norwegian welfare state and its procedures, and that clients may lack both the human and social capital necessary to engage with the system (30% of prisoners report having literacy problems, and prisoners in general report significantly more isolation and less trust in others than the general population; Revold, 2015: 23, 59-61). Overall, the focus on practical obstacles and navigating the system is important because of both client needs and the complexity and potential frustrations of navigating an increasingly technologized (Lundberg and Syltevik, 2016) welfare state.…”

Section: Practical Obstacles: Navigating the Systemmentioning

confidence: 99%

Probation practice, desistance and the penal field in Norway

Todd-Kvam

2020

Criminology & Criminal Justice

View full text Add to dashboard Cite

While Scandinavia in general and Norway in particular have been the focus of much criminological interest, the work of probation has largely been overlooked in favour of prisons. This article seeks therefore to contribute to our knowledge of Norwegian penality and desistance by analysing how probation caseworkers describe their practice. Caseworkers have a relational, contextualised understanding of probation clients and the challenges they face. That being said, even in a Scandinavian welfare state, caseworkers see the process of reintegration and change as difficult, highlighting a lack of human and social capital and the challenges of navigating an increasingly complex and impersonal welfare apparatus.

show abstract

Everyday interaction at the front-line

Cited by 17 publications

References 23 publications

Shifting roles of Employers: At the Intersection of Employment and Social Work: A case study from Norway

Shifting roles of Employers: At the Intersection of Employment and Social Work: A case study from Norway

Mulighetsrom i aktiveringsprosesser med unge: En studie av samtaler mellom Nav-veiledere og unge voksne i marginale arbeidsmarkedsposisjoner

Probation practice, desistance and the penal field in Norway

Contact Info

Product

Resources

About