Det trengs mange og handlekraftige (første)hjelpere!

Lokale nøkkelpersoner, slik som Røde Kors-frivillige, er i kontakt med sårbare mennesker i lokalsamfunnet og deriblant personer i selvmordsfare. Mange er imidlertid ikke godt nok forberedt på å oppdage og henvise personer i selvmordsfare videre til profesjonell hjelp. Denne studien hadde som formål å undersøke om opplæring av Røde Kors-frivillige forbedrer egenrapporterte holdninger og øker kunnskap og trygghet i møte med personer i selvmordsfare. Forskningsdesignet var en prospektiv enkeltgruppe pre- og posttest-evaluering. Det ble inkludert 81 deltakere som hadde besvart både pre- og posttesten i analysene. Opplæringseffektene ble målt ved hjelp av et spørreskjema, som ble administrert før og etter opplæringen, med tre utfallsvariabler; 1) holdninger til selvmord, 2) kunnskap om intervensjon ved selvmordsfare og 3) trygghet i å identifisere personer i selvmordsfare og motivere til hjelpesøkende atferd. Etter opplæring var den gjennomsnittlige sumskåren for uhensiktsmessige holdninger redusert fra 12.40 til 8.73 tilsvarende en moderat effekt (d = .61). Den gjennomsnittlige sumskåren for kunnskap om intervensjon ved selvmordsfare økte fra 1.69 til 1.99 tilsvarende liten effekt (d = -.27). Deltakerne var også tryggere i å intervenere ved selvmordsfare etter kurset (M = 8.60, M = 12.93) tilsvarende stor effekt (d = -.69). De positive resultatene av opplæringen gir støtte til videre implementering av kursmodulen i Røde Kors, og åpner dørene for tilsvarende opplæring for andre grupper av lokale nøkkelpersoner i Norge

Section: Deltakerkarakteristikkerunclassified

Opplæring av Røde Kors-frivillige i holdninger, kunnskap og ferdigheter i møte med personer i selvmordsfare

Nilsson¹

2019

“…Den umiddelbare evalueringen viser svaert fornøyde kursdeltakere som gjerne anbefaler kurset videre. Vivat har erfaring med å gjennomføre større revisjoner og laere opp kursledernettverket på en effektiv måte (Tallaksen & Lindmark, 2015). Vi ønsker å bruke vårt landsdekkende nettverk og utvikle nye kurstilbud i fremtiden.…”

Section: Vivat Nå Og I Fremtidenunclassified

Vivat selvmordsforebygging, en verdifull tjueåring

Møller¹,

Lindmark²,

Tallaksen³

2019

Self Cite

Vivat selvmordsforebygging (Vivat) har arbeidet i Norge i 20 år. Verdimessige grunnantakelser som respekt og omsorg for enkeltmennesker samt troen på at selvmord kan forhindres via opplæring, har stått sentralt i alle disse årene. Vivat er tilstede over hele landet, våre 170 kursledere har så langt hatt mer enn 50 000 deltakere på våre kurs. På denne måten har Vivat trolig vært med på redusere tabu og å gjøre våre lokalsamfunn bedre beskyttet mot selvmord.

“…Kompetanseheving ble gitt av to til tre fagpersoner ved RVTS Vest i 2012-2013, som bestod av ett heldagskurs, et todagers førstehjelpskurs om selvmordsfare (www. vivat.no) (Tallaksen & Lindmark, 2015;LivingWorks, 2013) og to årlige heldagsnettverkssamlinger for både 2012 og 2013. Totalt 5 ressurspersoner (1 helsesøster, 4 pedagoger) fullførte en ytterligere 30-timers intensiv opplaering og har siden 2014 hatt ansvar for kursing av øvrig skolepersonell ved de 16 skolene.…”

Section: Metodeunclassified

Gatekeeper-modellen i skolen - erfaringer fra et pilotprosjekt om selvmordsforebygging

Milde¹,

Norevik²

2017

SAMMENDRAGSuicidal atferd og selvskading utgjør et alvorlig folkehelseproblem og omfatter de fleste aldersgrupper fra skolebarn til eldre. Det er sjeldent at barn under 14 år tar sitt eget liv, men det finnes evidens hos unge voksne for at tanker om å ta sitt eget liv har debutert allerede i tidlig skolealder. Selvskading er langt hyppigere og har størst forekomst i tenårene og tidlig 20-årene. Skolen er den arenaen som møter flest barn og unge. Økt fokus på psykisk helse i skolen stiller krav til tiltak samt kompetanse blant skolepersonell. Risiko for selvmord eller selvskading blant elever er til stede ved alle skoler i landet. Opplevelse av tap, som når familiemedlemmer tar sitt eget liv, gir en status som etterlatt, og det er en økt selvmordsrisiko blant ungdommer etter foreldres selvmord. Dette krever ekstra ivaretagelse og oppfølging i skolehverdagen. Skolepersonell kan gjennom kompetanseheving iverksette forebyggende tiltak. Denne artikkelen tar for seg erfaringer med gatekeeper eller portvaktmodellen i grunnskolen og dens nytteverdi. Et gjennomført pilotprosjekt ved 16 skoler har ført til opprettelse av et nettverk med skolepersonell som ressurspersoner. 14 skoleansatte som har gjennomført kurs og opplaering i selvmordsforebygging har blitt kartlagt for kunnskap om og ferdigheter i selvmordsforebygging samt holdninger til selvmord gjennom fokusgruppeintervju. Resultatene viser nytteverdi av implementering av portvaktmodellen i skolen i form av økt kunnskap om, og opplevelse av bedre ferdigheter i, å håndtere selvmordsatferd. Kompetansehevingsprogram i selvmordsforebygging bør utvides på et regionalt og nasjonalt nivå.