«Det handler om å finne sin egen form» Læreres profesjonelle handlingsrom - hvordan det blir forstått og utnyttet

Helleve, Ingrid; Ulvik, Marit; Smith, Kari

doi:10.5617/adno.4794

Cited by 18 publications

(11 citation statements)

References 27 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…However, they also related to external processes through the actions they performed, hence the mentors' abilities for critical thinking and reflection as well as their assessments vary across contexts. To develop professional judgement, the mentors should be practising this judgement , which requires room for manoeuvre Helleve et al, 2018).…”

Section: Discussionmentioning

confidence: 99%

12. “Argh, even my kid is digitalised!” Commercial apps’ effect on parent– teacher communication

Selliseth¹

2022

Inquiry as a Bridge in Teaching and Teacher Education

View full text Add to dashboard Cite

Hvert enkelt kapittel © den respektive forfatter 2022. Materialet i denne åpen tilgang-versjonen av publikasjonen omfattes av åndsverkloven og er utgitt under lisensen Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal (CC BY 4.0). Denne lisensen gir tillatelse til å kopiere, distribuere eller spre materialet i hvilket som helst medium eller format, og til å remikse, endre eller bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle. Disse frihetene gis med følgende forbehold: Du må oppgi korrekt kreditering, oppgi en lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Du kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av materialet. Du kan ikke gjøre bruk av juridiske betingelser eller teknologiske tiltak som lovmessig hindrer andre i å gjøre noe som lisensen tillater. Fullstendig lisenstekst kan leses på https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/legalcode.no Merk at andre rettigheter, som reklamerettigheter, personvern og ideelle rettigheter, kan begrense bruken av dette materialet.Boken er fagfellevurdert i henhold til UHRs retningslinjer for vitenskapelig publisering.

show abstract

Section: Discussionmentioning

confidence: 99%

12. “Argh, even my kid is digitalised!” Commercial apps’ effect on parent– teacher communication

Selliseth¹

2022

Inquiry as a Bridge in Teaching and Teacher Education

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Når det gjeld erfaringane til bestemte faglaerarar, finst det studiar av identitetsutvikling og laeraraktørskap hjå amerikanske framandspråkslaerarar (Kayi-Aydar, 2015, 2019, ein australsk kunstfaglaerar (Chapman et al, 2019) og tidlegare engelsklaerarar i Hongkong (Trent, 2017). Det er i det heile få empiriske studiar av laeraraktørskap i ein norsk kontekst, og dei eksisterande har omhandla høvesvis forholdet mellom erfart og utnytta handlingsrom hjå laerarar i vidaregåande skule og om det å slutte i laeraryrket kan verte tolka som eit uttrykk for aktørskap (Helleve et al, 2018;Smith & Ulvik, 2017). Det er slik lite kjennskap til korleis laeraraktørskap vert forma og fremja i ein norsk kontekst og kva rolle fagleg identitet og fagtradisjonar kan spele.…”

Section: Litteraturgjennomgangunclassified

Faglege identitetsforhandlingar i ein fleirstemmig norsklærarrøyndom

Halvorsen¹

2021

ADNO

View full text Add to dashboard Cite

Denne artikkelen legg eit dialogisk og sosiokulturelt perspektiv til grunn for å undersøkje tilhøvet mellom fagleg identitet og læraraktørskap (teacher agency). Eitt intervju med ein norsklærarar i vidaregåande skule vert analysert som døme på korleis lærarar forhandlar fagleg identitet mellom personlege erfaringar og sosiale språk og talesjangrar som vert tilbydde av røyster i læraren sin sosiokulturelle kontekst. Tilhøvet mellom dei ulike røystene kan verte forstått som ei produktiv spenning der læraren aktivt tek stilling til moglege norsklærar-posisjonar. Analysen syner korleis læraren utøver aktørskap ved å påverke eigen norsklæraridentitet, samstundes som læraren si gradvise erkjenning av eigen fagleg identitet vert ein ressurs for å gi retning til lærarverksemda. Artikkelen framhevar slik fagleg identitet, sosiale språk og talesjangrar si rolle i å forme læraraktørskap samt korleis fagleg identitet og aktørskap er knytt til lærarprofesjonalitet.

show abstract

“…Resultatene kan også ses som en mangel på involvering fra rektor og ledelse i barneskolen for at de nyutdannede kan anvende sin faglige fordypning. I norske skoler har vi en tradisjon for at rektor og skole ledelse ikke involverer seg i laerernes pedagogiske arbeid og fordeling av undervisning (Helleve, Ulvik & Smith, 2018;Møller, 2004), selv om dette er lovpålagt (Opplaeringslova, 1998). En fravaerende ledelse er ikke i samsvar med de forventningene som de nye laererne og myndighetene har til bruk av faglig fordypning og masteroppgaven i skolen.…”

Section: Diskusjonunclassified

Nyutdannede grunnskolelæreres faglige fordypning og masteroppgave – relevant for skolen?

Antonsen¹,

Jakhelln²,

Bjørndal³

2020

View full text Add to dashboard Cite

Femårig masterutdanning for grunnskolelærere ble pilotert ved UiT Norges arktiske universitet fra 2010 og innført i Norge fra 2017. Utdanningen innebærer faglig fordypning i tre fag for lærere i 5.−10. trinn, eller fire fag for lærere i 1.−7. trinn. Masteroppgaven skal være profesjonsrettet, praksisorientert og relevant for skolen. Denne kvalitative studien undersøker hvordan de to første kullene av grunnskolelærere med fullført masterutdanning fra UiT får anvendt sin faglige fordypning, og hvordan de erfarer relevansen av masteroppgaven etter ett år i yrket. Datamaterialet består av semistrukturerte intervjuer med 29 lærere, og som er tematisk analysert i NVivo 11. Resultatene viser at nyutdannede som i hovedsak underviser bare i fag med faglig fordypning eller et ekstra fag, arbeider i ungdomsskolen. Lærere som underviser i fag med faglig fordypning opplever mestring og motivasjon og bruker ulike didaktiske tilnærminger, spesielt i faget hvor de skrev sin fagdidaktiske masteroppgave. Lærere som underviser i fag uten faglig fordypning bruker tid og energi på å lære seg fagkunnskap og didaktikk, men erfarer utilstrekkelighet. Lærere i barneskolen underviser i opptil fire fag uten faglig fordypning. Masteroppgave og faglig fordypning i lærerutdanningen krever at både skoleledere, lærere og forskere er oppmerksomme på fordeling av undervisningsfag mellom lærere generelt og i barneskolen spesielt.

show abstract

«Det handler om å finne sin egen form» Læreres profesjonelle handlingsrom - hvordan det blir forstått og utnyttet

Cited by 18 publications

References 27 publications

12. “Argh, even my kid is digitalised!” Commercial apps’ effect on parent– teacher communication

12. “Argh, even my kid is digitalised!” Commercial apps’ effect on parent– teacher communication

Faglege identitetsforhandlingar i ein fleirstemmig norsklærarrøyndom

Nyutdannede grunnskolelæreres faglige fordypning og masteroppgave – relevant for skolen?

Contact Info

Product

Resources

About