Der „Pisse-Prophet“ oder „der englische Wahrsager aus dem Urin“

Nöske, H. D.

doi:10.1007/s00120-005-0856-y

Cited by 3 publications

(2 citation statements)

References 2 publications

(2 reference statements)

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Dels ville man avsløre vrangforestillinger og overtro, dels beskytte sin egen profesjon mot konkurranse fra amatører og humbugmakere (23)(24)(25).…”

Section: Figur 4 Henrick Smit En Liden Bog Om Menniskens Vand Och Anunclassified

Urinundersøkelse gjennom tidene

Halgunset¹,

Myren‐Svelstad²

2018

Tidsskriftet

View full text Add to dashboard Cite

Institutt for klinisk og molekylaer medisin Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Jostein Halgunset (f. 1951) er lege og professor i anatomi. Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter. SVERRE MYREN-SVELSTADAvdeling for nevrologi og klinisk nevrofysiologi St. Olavs hospital og Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Sverre Myren-Svelstad (f. 1986) er lege i spesialisering i nevrologi og stipendiat. Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.I mange hundre år var urinen ansett som den viktigste kilden til informasjon om prosesser i kroppens indre. I den humoralpatologiske tradisjonen var inspeksjon av urin, uroskopi, legenes viktigste diagnostiske verktøy. Dette endret seg med fremveksten av moderne fysikk, kjemi og medisin.Trusselen om sykdom har i de fleste kulturer vaert oppfattet som skremmende. I mange tilfeller har dette ført til leting etter observerbare tegn som kan indikere en sykelig tilstand og forutsi dens forløp.Tidlig oppsto ideen om at det som går inn i kroppen, slik som mat, drikke og luft, kunne vaere med på å forklare hvorfor sykdom oppstår. Samtidig kunne det som kommer ut av kroppen, slik som urin og avføring -og noen ganger blod -inneholde signaler om de indre prosessene, som ellers er skjult for direkte observasjon. Man oppdaget at ulike sykelige tilstander kan føre til endringer i vannlatingen og urinens utseende.Det er uklart i hvilken utstrekning man i de tidligste mesopotamiske kulturene, Sumer og Babylonia, har foretatt en systematisk vurdering av urinen som ledd i medisinsk praksis. Men i British Museum finnes fragmenter av en ordsamling fra ca. år 4000 f.Kr., i kileskrift, der flere oppslag synes å henspille på urin med ulike farger, som «lys», «mørk» og «rød». Dette tyder på at de i hvert fall var klar over at urin kunne ha ulike kvaliteter som det var meningsfullt å klassifisere. I indisk medisin spilte undersøkelse av urin en stor rolle, idet ulike typer unormal urin er beskrevet med stor systematikk i gamle sanskrittekster (1).

show abstract