‘Deep Learning’ in Studies of Religion and Worldviews in Norwegian Schools? The Implications of the National Curriculum Renewal in 2020

Abstract

From 2020, the National Curriculum in Norway has been totally renewed for primary, secondary, and upper secondary education. This includes the introduction of such new concepts as ‘deep learning’ and ‘core elements’ in school education. In this article, we unpack the significance of the reform for studies in religion and worldviews in Norwegian schools. We explore continuities and changes by looking at general educational trends and debates and how they become significant, specifically for the study of religion and worldviews in schools. While the changes may stem from international trends, they have been formed in a Norwegian discourse that also draws on traditions from previous curricula. Three interdisciplinary topics have been introduced: ‘health and life skills’, ‘democracy and citizenship’, and ‘sustainable development’. Emphasis is placed on competence-oriented relevance and less on the traditional classroom learning of ‘facts’. Our research question is: Which continuities and which changes are found when comparing studies of religion and worldviews in the previous and the new curricula? Our hypothesis is that continuities stem from national traditions while incentives to change are connected to rapid social change that is also reflected in supranational developments in education. Our methodology is a contextual presentation and discussion of studies of religion and worldviews, where the context we are considering includes both national and international discourses. Our objective is to inform a broader audience about recent developments in the Norwegian school, as well as to bring together important elements in this reform in a focused discussion on the framework for studies of religion and worldviews in Norwegian schools today. We identify both continuity and change, along a subject-specific—general-educational policy axis and along a national-international axis. The continued relevance of teaching about religion and worldviews in schools is strengthened in the reform, because of the potential for significant contributions to general aims of education now reflected in ‘core elements’, including for continued development of a functioning democracy.

Fra vitenskapelig forskning til utforsking i skolefag

“…Mens forarbeidene til L2020 la vekt på de laeringsteoretiske begrunnelser for utforskende arbeidsmåter, vil fagdidaktikken komplettere disse med kunnskapsteoretiske metoder. Dette betyr at bruk av utforskende metoder i KRLE skal gi elevene kontakt med hvordan (religions)kunnskap blir til, de skal kunne erfare hvordan man gjør religionskunnskap, altså hvordan slik kunnskap blir til, og ikke bare hva den allerede er (Bråten & Skeie, 2020). Dersom laererne skal vaere kvalifisert til å bruke undersøkende metoder, noe fagfornyelsen forutsetter, innebaerer det at de blir fortrolige med utforskende tilnaerminger allerede i laererutdanningen.…”

Kunnskapsproblemet og utforsking med ulike metoder: Å lære om vis-a-vis å lære hvordan

“…Et viktig utgangspunkt for å utvikle den nye laereplanen i KRLE var kunnskapstrengsel, og i den nye laereplanen er antall kompetansemål drastisk redusert fra 129 til 41 (Karseth et al, 2020, s. 120). Målet om å oppnå dybdelaering henger sammen med at man ved å redusere bredden, får mulighet til å gå mer i dybden (Ludvigsen et al, 2015;Bråten & Skeie, 2020). I et intervju til KRLEpodden eksemplifiserte leder for laereplangruppa, Geir Skeie, dette ved å bruke ritualer som eksempel.…”

“…Rob Freathy og Helen John (Freathy & John, 2019) har også løftet frem betydningen av religionsfaglige metoder og metodologi i en kritikk av forsøket på å formulere et knippe «Big Ideas» -ikke ulikt våre kjerneelementer (Bråten & Skeie, 2020) -for RE i Storbritannia, ledet av Barbara Wintersgill (Wintersgill, 2017). 4 De seks foreslåtte representantene peker i stor grad mot store ideer om og innen religioner og livssyn, som for eksempel mangfold og det gode liv.…”

“…Parallellen til Norge er åpenbar (jf. Bråten & Skeie, 2020). 5 I etterkant av kritikken har forsvarere av de originale seks «Big Ideas» påpekt at de anså det å inkludere metoder som distraherende i arbeidet med å finne store ideer som skulle hjelpe undervisere til å velge fagstoff eller innhold (Wintersgill et al, 2019, s. 5), at det finnes svaert mange og ulike metoder på universitets-og skolenivå som uansett er noe annet enn fagdidaktikk i klasserommet, samt at inkludering av metoder og metodologi ville gjort publikasjonen mindre tilgjengelig og praktisk anvendelig for laerere her og nå (Cush, 2019, s. 101-102).…”

A Double Bypass? Tracing How the Aims of Religious Education Are Negotiated Across Different Dimensions of the Curriculum in Norway

“…17 Recently, Bråten and Geir Skeie also used her model to discuss how the didactic concept of "big ideas" was translated in "core elements" in the new Norwegian curricula. 18 I use her framework to examine the differences and map the interactions between textbooks and national curriculum, and in so doing I find what Bråten calls bypasses-cases where an idea or a priority moves from one dimension or level to another without following the formal sequences of the education system. 19 My examination consists of a close reading of the introduction, or purpose clause, of the national RE curriculum and of the prefaces to three RE textbooks.…”