Fra vitenskapelig forskning til utforsking i skolefag

Abstract

Den nye læreplanen for grunnskolen legger stor vekt på utforsking i alle fag, noe som kommer til uttrykk både i fagenes kjerneelementer og i kompetansemålene. Sammenkobling av ­dybdelæring, utforsking og et bredt kompetansebegrep i fagfornyelsen utfordrer fagdidaktikere til å klargjøre forholdet mellom vitenskapsfag og skolefag. Artikkelen tar opp bakgrunnen for dette innenfor pedagogisk og fagdidaktisk tenkning, og diskuterer om didaktisering av vitenskapelige metoder for skolebruk kan være en vei å gå for å forbedre religionsundervisningen. Diskusjonen knytter an til to innføringsbøker for lærerstudenter, en om religionsvitenskap og en om religionsdidaktikk. Konklusjonen er at utforskende metoder gir noen spennende muligheter i religionsundervisningen, men at forholdet mellom vitenskapsfag og skolefag reiser utfordringer for religionsdidaktikken, som kaller på mer forskning og utviklingsarbeid. Nøkkelord: Utforskende metoder, didaktisering, religionsvitenskap, dybdelæring, fagfornyelsen

Hvordan skal vi forstå, og hva gjør vi med kjerneelementene i KRLE og Religion og etikk?

“…Kjerneelementet introduserer også, ifølge Øyvind S. Andreassen og Camilla S. Jørgensens artikkel, et ressursperspektiv på uenighet hvor det forventes at elever skal bruke kompleksitet, mangfold og uenighet som ressurs i utviklingen av kunnskap og forståelse i faget. Og Geir Skeie trekker frem hvordan utforskende metoder gir spennende muligheter i religionsundervisningen, men fagdidaktikere utfordres til å klargjøre forholdet mellom vitenskapsfag og skolefag, blant annet gjennom ulike former for didaktisering (Skeie, 2022b).…”

“…Sett i lys av fagspesifikk literacy vil «ulike metoder» kunne knyttes til metoder som de forskjellige vitenskapsdisiplinene anvender når de undersøker og utforsker religioner og livssyn med tanke på å frembringe kunnskap om og forståelse for disse. Disse ulike metodene trenger å «didaktiseres» (Jørgensen, 2018, s. 91;Skeie, 2022b) slik at de tilpasses de ulike alderstrinnene de anvendes på. Eksempler på slik didaktisering kan vaere RE-searchers, en visualisering av fire ulike måter å tilnaerme seg innhenting av informasjon om religioner og livssyn på (Freathy et al, 2015;Andreassen & Jørgensen, 2022), og RE-spectare, en visualisering av ulike posisjoner lesere kan innta i møte med tekster i religions-og livssynsfaget (Unstad & Fjørtoft, 2021b).…”

“…Innen laererutdanning vil dette bety at studentene ikke bare får en dypere og bredere innføring i religioner og livssyn, filosofi og etikk enn det de har med seg fra grunnskolen og videregående skole, men at de også får en innføring i hvordan ulike vitenskapsdisipliner anvender et mangfold av metoder for å frembringe og evaluere kunnskapen. Videre må de også få gjøre seg erfaringer med hvordan denne kunnskapen og de ulike metodene kan knyttes til kjerneelementer og kompetansemål og tilpasses undervisning ved ulike alderstrinn i skolen (Skeie, 2022b). Jeg ser for meg hvordan masteroppgaven i laererutdanningen ikke bare kan gi studentene mulighet til fordypning innen ulike vitenskapsdisipliner av betydning for faget og deres metoder, men også muligheter [251] for utforsking og refleksjon over hvordan disse kan anvendes i didaktisert form tilpasset klasserommet.…”

Arbeid med religiøse skrifter i mangfoldige klasserom. En undersøkelse av religions­didaktiske innføringsbøker

“…Også kristendomsfaget i Norge, som befant seg innenfor en protes tantisk tradisjon, ble formet av denne tenkningen. Blant annet ble Bibelen og 8 Indonesiske laereverk tar også for seg rituell renhet og andre handlinger som kommer forut for bønn og koranlesing og vil vaere uttrykk for en ikonisk dimensjon (Fujiwara, 2016, s. 216) [15] synnøve markeng bibelfortellinger i tidlige laerebøker fremstilt som enhetlige og uten indre motset ninger (Lied, 1996). Arbeidet med Bibelens semantiske dimensjon kom dermed til uttrykk i kunnskap om tekstene og ved at elevene skulle lese fortellingene innenfor en luthersk tolkning (Winje, 2011, s. 145).…”