Civiliserende institutioner

Gilliam, Laura; Gulløv, Eva

doi:10.2307/j.ctv35r49bk.13

Cited by 6 publications

(23 citation statements)

References 0 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Om idealer og distinktioner i opdragelse" (Gilliam & Gulløv, 2012). Projektets formål var at forstå "den opdragelse, der finder sted i danske børneinstitutioner", og saerligt den måde, hvorpå denne opdragelse, udover at vaere et familiaert anliggende, også er "et anliggende for både samfund og stat" (Gilliam & Gulløv, 2012, s. 9).…”

Section: Paedagogik Som Genstandsfelt: Et Par Eksemplerunclassified

Pædagogik som videnskabsfag. Replik til Jens Erik Kristensens fremstilling

Christensen,

Øland

2023

nse

View full text Add to dashboard Cite

This article seeks to elaborate on some of the understandings of ‘pædagogik’ (pedagogy) that we have observed in Jens Erik Kristensen’s article ‘Pedagogy and/or educational research and educational science’ in Nordic Studies in Education (Kristensen, 2022). In this article, we present several claims in order to argue for and be able to characterize pedagogy as a science: that pedagogy as an object of study involves an institutional perspective, that pedagogy is practiced and thus calls for empirically based and theoretically informed studies of pedagogical practice, and not least that the studies of pedagogy, according to pedagogy as a science, are critical in the sense that they seek to examine the significance of pedagogical practice, question its epistemology and make it possible to think differently.

show abstract

Section: Paedagogik Som Genstandsfelt: Et Par Eksemplerunclassified

Pædagogik som videnskabsfag. Replik til Jens Erik Kristensens fremstilling

Christensen,

Øland

2023

nse

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Man kan derfor sige, at institutionerne afspejler samfundets taette sociale integration (Wouters 1986, Gilliam & Gulløv 2012 samtidig med, at de forbereder børnene på en variation af sociale møder. Derfor er det interessant at se, hvad der sker i disse møder.…”

Section: Sammen Med Anneunclassified

“…(Gilliam 2006:176-179). I forlaengelse af dette, forstår jeg backstage/frontstage-opdelingen sådan, at facework altid er reserveret til dem, aktørerne forsøger at imponere (Goffman 1990:133) (Thomassen 2011, Løkke 2008, Hossy 1985, Hansen 2006, Sigsgaard 1978, Borchhorst 2000, Lauridsen 2014, Beck 1992, Gulløv 2012a, Satka & Eydal 2004, sammenhaengen mellem kontinuitet og forandringer i samfundet, lovgivningen og paedagogiske idealer (Bayer & Kristensen 2015, De Coninck-Smith 2002, Gilliam & Gulløv 2012, Gulløv 2012a, Højlund 2009, Lauridsen 2014, Dencik 1999, Dencik et. al.…”

Section: Habitus Og Maskelegenunclassified

“…Disse forhold er helt centrale for den sidste og tredje tråd i min historie om relationen mellem foraeldre og de danske småbørnsinstitutioner, som jeg nu skal praesentere, nemlig nyformaliseringen. (Kampmann 2009, Pedersen 2011, Gilliam & Gulløv 2012, Ahrenkiel 2013b, Kryger 2015, Bayer & Kristensen 2015, Gilliam 2016. Vuggestuefigurationens interdependenskaeder voksede med staten og kommunernes nye fokus på at implementere og styre paedagogikken i daginstitutionerne i retningen af mere laeringsorienteret indhold.…”

Section: Nyformaliseringen Og Intensiveringenunclassified

“…Det nye vuggestuebarn er typisk omkring 9-11 måneder, og i nogle tilfaelde ned til 6 mdr. personliggørelsen, er udbredte herhjemme, så viser mit materiale, som andre også finder (fx Grumløse 2014: 63ff, Bach 2015, Gilliam & Gulløv 2012, Ehn 2004, Lee et al 2014, Furedi 2002, Prout 2005, Rose 1999), at ideen om, at små børn ikke er helt modne og faerdige mennesker også praeger foraeldre og paedagogers idéer om børn og opdragelse. Børnene forstås som nogen, der skal taemmes og kultiveres i en bestemt raekkefølge.…”

Section: Det Ufaerdige Menneskeunclassified

See 2 more Smart Citations

Tillidsarbejde og tydelighed: Et studie af tillid, magt og afhængighed blandt pædagoger og forældre i danske vuggestuer

Høyrup¹

View full text Add to dashboard Cite

At få lov til at udføre og nedskrive et Ph.d.-projekt om vuggestuer, paedagoger og foraeldre er det største privilegie, jeg kan forestille mig. Et privilegie, som jeg stadig bliver overvaeldet af at have fået tildelt. Jeg havde aldrig faerdiggjort projektet uden de mange mennesker hvis hjaelp, jeg har modtaget gennem de sidste snart 5 år! Derfor vil jeg indledningsvist rette en stor tak til disse skønne mennesker. Først og fremmest tak til alle ledere, paedagoger, foraeldre og børn som har deltaget i projektet, åbnet Jeres vuggestuer, pausestuer, hjem og hjerter for mig. Uden Jer og Jeres tillid, havde der slet ikke vaeret nogen afhandling i dag. Hernaest skal lyde et stort tak til min kaere, kloge og forbilledlige Ph.d.-vejleder Laura Gilliam, som gennem årene med stor omsorg og elegance har udfordret mine ideer og bidraget til vigtige dele af afhandlingens analyser. Du har laert mig mere, end jeg kan sige med ord her. Tak for knivskarp vejledning, opbakning, tillid og tålmodighed til at hjaelpe mig helt i mål. Ph.d. afhandling, Ane Refshauge Høyrup Indledning Side 9 af 296 1. Indledning Det er eftermiddag i vuggestuen i Udby. Rasmus (1 år) sidder i en trip-trap-stol ved bordet og spiser, da hans mor og mormor kommer for at hente ham. Rasmus' mor smiler stort til Rasmus: Heeeej. [kigger op til Paedagogen, KAREN]: Hvordan er det gået i dag? KAREN: Det er gået godt. Rasmus' mor: Dejligt. Rasmus' mormor bøjer sig ned til Rasmus. Rasmus reagerer ikke. Rasmus' mor: Han har vist ikke lige tid, mormor. KAREN [til Rasmus' mor]: Har du haft en god ferie? Ja, du har jo vaeret tilbage [på arbejdet] lidt, men… Rasmus' mor: Ja ja, men det er stadig… Det maerkes ikke, at jeg har vaeret vaek i 2 år [hun har vaeret sygemeldt og vaeret på barsel]. Det er naesten det samme… Rasmus' mor tager Rasmus op, går ud på badevaerelset og laegger Rasmus på puslebordet for at skifte hans ble. Rasmus' mor [til KAREN]: Har du haft ferie? KAREN: Ja, ligner jeg ikke en, der har haft ferie? [griner] Rasmus' mor: [griner] Jo jo, men ku' ikke lige huske… KAREN: Jeg og MERETE har haft ferie i 4 uger. I vores alder har man brug for lidt ferie. Da Rasmus er blevet skiftet, siger de tak for i dag, og går ud i garderoben Snart er Rasmus, mor og mormor gået Ane [til KAREN]: Hun vil gerne snakke, hva'? KAREN: Ja… hun er nem… Hun er sådan en, der er nem. Sådan har det vaeret lige fra starten. Hun er jo alene… hun bruger os meget. Hun kan godt finde på at ringe, hvis der er noget. Hun er aldrig utilfreds. Hun tager vores råd, og hvis vi siger noget, så retter hun ind… Så hun er nem på den måde… KAREN fortaeller, at Rasmus' mor har et godt netvaerk med familien, veninder og naboer… at hun er i 20erne, men at hun ser lidt slidt ud, måske fordi hun ryger. Faren bor i Spanien. Rasmus' mor havde mødt ham dernede på en ferie, 'og så kom Rasmus', siger hun og løfter øjenbrynene i et sigende blik til mig.Denne afhandling drejer sig om relationen og interaktionen mellem foraeldre og personalet i danske vuggestuer og de rationaler om opdragelsesidealer og kulturelle...

show abstract

«Sånn må det være nå.» Barns handlingsrom i barnehager under koronapandemien

Os,

Winger,

Hernes

2024

Barn

View full text Add to dashboard Cite

Strenge restriksjoner under koronapandemien transformerte barnehagers hverdagsliv, noe som medførte endringer i handlings- og samhandlingsmønstre. Artikkelen presenterer deler av et forskningsprosjekt om konsekvensene av pandemien for barnehagesektoren gjennomført i 2020/2022. Studien hadde et mixed-method-design og inkluderte blant annet nærstudier i ni barnehager, informativ vlogg, hvor barnehagelærerne formidlet sine refleksjoner, fokussamtaler med barnehagelærerne, intervju med foreldre og samtaler med barna. Barnesamtalene ble gjennomført av barnehagelærerne i de deltakende barnehagene. Barnehagelærerne fungerte som medforskere i denne delen av studien. På grunn av restriksjonene ble nærstudiene gjennomført med digitale strategier. Vårt fokus her er på barnas opplevelser. Tre typer restriksjoner fremsto som betydningsfulle for barnas handlingsrom: territoriale restriksjoner (hvor barna kunne oppholde seg), materielle restriksjoner (tilgang til leketøy og materiell) og relasjonelle restriksjoner (hvem barna kunne være sammen med). For barna handlet det om å balansere kollektivt ansvar for fellesskapet opp mot individuelle rettigheter og ønsker. Barna i vår studie viste høy grad av lojalitet og tilpasset seg stadige endringer. Det kan muligens tilskrives den unisone formidlingen av alvoret i situasjonen og ansattes vilje og evne til å kommunisere med barna om årsakene til endrede rutiner og organiseringsmåter. Vi stiller spørsmål om hvilke valg og muligheter for innflytelse barna hadde i tilpassingen til den nye «normaliteten». English abstract “That’s the Way it Has to Be Now.” Children’s Agency in Kindergartens During the COVID-19 Pandemic Strict restrictions during the COVID-19 pandemic changed daily life in kindergartens and led to changes in agency and interaction. The article presents parts of a research project concerning the consequences of the pandemic for the kindergarten sector conducted in 2020/2022. The study had a mixed-method design and included close studies in nine kindergartens and an informative vlog, where the kindergarten teachers communicated their reflections, focus conversations with the kindergarten teachers, interviews with parents, and conversations with children. The teachers in the participating kindergartens conducted the conversations with the children and served as co-researchers in this part of the study. Due to the restrictions, the studies were conducted using digital strategies. Our focus is on the children’s experiences. Three types of restrictions seemed to be significant for the children’s agency: territorial restrictions (where the children could stay), material restrictions (access to toys and materials), and relational restrictions (who the children could be with). For the children, it was a question about balancing collective responsibility for the community with individual rights and desires. The children in our study showed a high degree of loyalty and adapted to constant changes. This can possibly be attributed to the unanimous communication of the seriousness of the situation and the staff’s willingness and ability to communicate with the children about the reasons for changed routines and organizational methods. We ask what choices and opportunities for influence the children had in adapting to the new “normal.”

show abstract

Civiliserende institutioner

Cited by 6 publications

References 0 publications

Pædagogik som videnskabsfag. Replik til Jens Erik Kristensens fremstilling

Pædagogik som videnskabsfag. Replik til Jens Erik Kristensens fremstilling

Tillidsarbejde og tydelighed: Et studie af tillid, magt og afhængighed blandt pædagoger og forældre i danske vuggestuer

«Sånn må det være nå.» Barns handlingsrom i barnehager under koronapandemien

Contact Info

Product

Resources

About