Changing relations: Class, education and cultural capital

Gripsrud, Jostein; Hovden, Jan Fredrik; Moe, Hallvard

doi:10.1016/j.poetic.2011.09.007

Cited by 53 publications

(55 citation statements)

References 10 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Flere kvantitative og kvalitative undersøkelser av livsstilsforskjeller indikerer at homologimodellen har relevans også her til lands (Flemmen, Jarness & Rosenlund 2017;Gripsrud, Hovden & Moe 2011;Jarness 2013;Rosenlund 2009). Den sosiale fordelingen av kulturbruk og estetiske orienteringer arter seg slik Bourdieus modell av det sosiale rommet tilsier: tydelige forskjeller kommer til syne både langs den primaere kapitalvolumsdimensjonen (lave versus høye kapitalvolum) og den sekundaere kapitalsammensetningsdimensjonen (kulturell versus økonomisk kapital).…”

Section: Den Norske Sosialeunclassified

“…Våre funn samsvarer også med flere norske Bourdieu-inspirerte studier som har vist hvordan livsstilsforskjeller utspiller seg langs kapitalsammensetningsdimensjonen internt i de øvre klassene (Flemmen, Jarness & Rosenlund 2017;Gripsrud, Hovden & Moe 2011;Jarness 2017;Rosenlund 2009). Selv om det er grunn til å tro at om og hvordan denne dimensjonen manifesterer seg i livsstilsforskjeller og oppfattelser av slike vil variere i tid og rom, illustrerer vår analyse at det i det minste er på sin plass å undersøke mulige klassifikasjonskamper og distinksjonsspill internt i klassene.…”

Section: Avsluttende Diskusjonunclassified

See 1 more Smart Citation

Klasse, kropp og kultur

Sølvberg¹,

Jarness²

2018

TfS

View full text Add to dashboard Cite

Postdoktor, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen vegard.jarness@uib.no SAMMENDRAG Denne artikkelen belyser hvordan kulturelle klasseskiller kommer til uttrykk i vårt mest intime og tilsynelatende mest individuelle -kroppen, og hvordan vi bruker den. Analysen er basert på ti kvalitative intervjuer med mannlige representanter fra to klassefraksjonerden kulturelle og den økonomiske overklassen. Resultatene viser klare forskjeller mellom fraksjonene: selvidentiteten knyttet til de fysiske aktivitetene varierer, og informantene fortolker, vurderer og klassifiserer andres fysiske aktiviteter og kroppsbruk på forskjellige måter. Videre demonstrerer vi hvordan visse fysiske aktiviteter, kroppslige kvaliteter og helsetilstander kan resultere i både fordeler og ulemper i jobbintervjusituasjoner. Således viser vi hvordan ulike måter å bevege kroppen på kan ha bytteverdier av ulik valør på arbeidsmarkedet. Artikkelen illustrerer også viktigheten av å undersøke kulturelle manifestasjoner av den horisontale kapitalsammensetningsdimensjonen i Pierre Bourdieus klassemodell -altså interne motsetninger i overklassen mellom de som besitter mest kulturell kapital og de som besitter mest økonomisk kapital. I så måte utfordrer vi kritikere av Bourdieus klasseanalyse, som ofte har neglisjert denne dimensjonen. Videre illustreres nytten av Michèle Lamonts metodologi for å kartlegge symbolske grenser, samtidig som vi fremmer flere forslag for å raffinere bruken av dette rammeverket på norske forhold.Nøkkelord Bourdieu, egalitarisme, kulturell kapital, Lamont, sosialt rom, status, sport

show abstract

Section: Den Norske Sosialeunclassified

Section: Avsluttende Diskusjonunclassified

Klasse, kropp og kultur

Sølvberg¹,

Jarness²

2018

TfS

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Her er òg mange studiar som viser at tradisjonell høgkultur har tapt seg i utbreiing og derav som skiljemekanisme (Bennett et al 2009;Prieur, Rosenlund & Skjøtt-Larsen 2008;Hovden, Gripsrud & Moe 2011). Dette er ei langt mindre kritisk innvending enn den som hevdar at smakshierarkia har brote saman.…”

Section: Endringar I Tidunclassified

Diskusjonar omDistinksjonen,og distinksjonar i diskusjonen

Jonvik¹

2017

TfS

View full text Add to dashboard Cite

Pierre Bourdieu sine analysar av klasse-, kultur-og smaksforskjellar i Distinksjonen (1984 [1979]) bygde på undersøkingar frå Frankrike på 1960-og 70-talet. Analysane er breitt sitert og kritisert, men spørsmålet som stadig vert reist er: kor fruktbart er det å nytta Bourdieu sine analytiske omgrep og metodiske strategiar frå Distinksjonen i studiar i dag, om lag 50 år seinare, og i andre kontekstar enn den franske?Både internasjonalt (sjå t. (nr. 4, 2007, nr. 2, 2008, nr. 3, 2008 og nr. 2, 2012). Debatten vart sett i gong av Ove Skarpenes sin artikkel «Den 'legitime' kulturens moralske forankring» (2007), i dag omtala som Skarpenes-debatten. I det norske sosiologiske miljøet er det tillaup til polarisering mellom det Håkon Larsen omtalar som «den nye kultursosiologien» (2013); med fransk ny-pragmatisme, repertoarteori og «det sterke programmet» som «utfordrarar» til meir eller mindre tradisjonell Bourdieu-inspirert kultursosiologi, og desse sine støttespelarar og avleggjarar i norsk sosiologi. I det seinare har det òg vore ei meiningsutveksling om kor vidt Larsen sitt forsøk på ny skuledanning innan kultursosiologien er slagkraftig eller ei (Mangset 2016;Larsen 2016). I så vel Distinksjonen som i diskusjonen om Distinksjonen i Noreg er spørsmålet om kulturell legitimitet sentralt. Kva kulturformer og estetiske uttrykk haustar anerkjenning, og med kva rettmessigheit? Kva har kulturell legitimitet i Noreg, og ikkje minst, korleis gå fram for å få svar på spørsmålet?Artikkelen er ein kommentar til debatten om kulturell legitimitet i Noreg. Eg skal diskutera brukbarheita i Bourdieu sine analytiske omgrep og metodiske strategiar frå Distinksjonen, via plass til kritikk reist mot desse, samt presentera ny empiri om ulike sosiale grup-

show abstract

“…The Recent methodological innovations in this field of research, such as the implementation of Multiple Correspondence Analysis (MCA), one of Bourdieu's authentic analytical tools (Bennett et al 2009;Gripsrud et al 2011;Hanquinet et al 2014;Roose 2014Roose , 2016, generate a more imaginative picture of contested social fields from quantitative data. However, despite these developments, studies integrating the institutional embeddedness of cultural capital into accounts of the distribution of individual tastes in the general population are still lacking.…”

Section: Introductionmentioning

confidence: 99%

Measuring Cultural Capital: Taste and Legitimate Culture of Czech Youth

Špaček

2017

Sociological Research Online

View full text Add to dashboard Cite

The concept of legitimate culture plays a crucial role in the study of the relationship between the differentiation of tastes and the reproduction of social inequalities. Nevertheless, the actual role of legitimate culture in present society is often disputed in light of a supposed crumbling of the privileged structure of the fine arts. Meanwhile, the existing practice of survey research often neglects this institutional dimension of the legitimisation of taste and researchers often withdraw from attempts to develop an empirically-based scale to measure the legitimacy of taste. The aim of this paper is to develop a method of measurement of cultural capital which is based on empirical evaluation of the legitimacy of respondents' taste. Specifically, this measurement links responses to open-ended questions about favourite cultural goods with institutionalized critical ratings. The particular focus is to answer how this methodologically innovative approach relates to prevalent instruments for measurement of cultural capital (highbrow culture attendance, educational credentials) and how it could inform the study of the change of legitimate culture. The study uses data from a survey of Czech youth cultural consumption (N=524). The results show close ties between the institutional measurement of cultural capital and the Bourdieusian application of Multiple Correspondence Analysis as a mean to identify significant cultural differences. While the feasibility of institutional measurement of cultural capital in survey data could be disputed, it is a useful tool to advance our understanding of how legitimate culture operates in present society.

show abstract

Changing relations: Class, education and cultural capital

Cited by 53 publications

References 10 publications

Klasse, kropp og kultur

Klasse, kropp og kultur

Diskusjonar omDistinksjonen,og distinksjonar i diskusjonen

Measuring Cultural Capital: Taste and Legitimate Culture of Czech Youth

Contact Info

Product

Resources

About